The Boat that Rebelled

I loepet av de siste dagene har vi tatt oss over til Laosisk land, og tatt baat oppover elven Mekong, i en todagers periode til LuangPrabang. Men dette hoeres kanskje lett ut, men det skulle det vise seg ei aa vaere.

Det hele begynte med en liten motorbaat tvers over elven fra Thailand til Laos, hvor passet skulle sjekkes, stemples og undersoekes i en uendelig mengde. Saa kom mannen som hadde delt ut imigrasjonsskjema tilbake for aa ta en prat med vaar gruppe, som var paa 14 stk paa dette tidspunkt. Han fortalte fakta om landet, om baaten og om veiene i Laos. Vi skulle ta slwboat, som i foelge han var et helvete, og i byen vi skulle stoppe for natten var det verste stedet i Laos, med null elektrisitet, og bare kriminalitet. Derfor endte ti av fjorten med aa betale ekstra for aa ta buss i stedet.

Vi fire som var igjen ble saa tatt med til baaten, men var litt seine paa grunn av flere passkontroller. Der ble vi moett av en ny gruppe, som sto paa stranden, som ikke fikk komme ombord. Inne i baaten var det allerede folk sittende paa gulvet, og staaende, hvor vi ble rundt 20 stykker som ble staaende paa stranden. Det oppsto litt diksusjon mellom de som allerede hadde plass og vi paa stranden. I reiseboeker er det sagt at er baaten full, saa maa man ikke gaa ombord, dette blir fort farlig, saa vi begynte kreve en baat til fra de lokale, men de nektet. Av de inne paa baaten var det noen som var hjelpsomme, andre gav faen. Paa stranden var det noen som respekterte at det ikke var plass, mens noen gav faen og gikk ombord, til stor misnoey fra begge parter. Selv om de fleste ble enige om at vi maatte holde oss som en stor gruppe og kreve to baater, ville ingen av de allerede sittende komme ut igjen, for saa kanskje faa ny baat. Plutselig ble det bevegelse i baaten, og vi ble nearmest dyttet ombord av random lokale, mens de ombord paa baaten stengte mer eller mindre for. Det oppsto lettere panikk. Nils startet rope, en russer ropte, og en sveitser. En av baatfoererne begynte loesne paa tau, og rampa. En smaabarnsfamile fra danmark ble delt opp, hvor mor ville ta med de to minste jentene av baaten, og ble skilt fra far og stoerstejente. Alle jentene begynte hyle. Flere beynte rope. Lokale dyttet paa baaten. Lars og noen briter og hollendere hoppet av, og flere kom etter. Det ble saa igjen diskusjoner mellom lokale, sittende og strandende. PLutsleig ble det bevegelse fra inne i baaten hvor flere av de som allerede hadde sitteplasser kom av for aa vise de lokale hvor mange de var. Vi fikk til slutt to baater. Noen hadde forlatt bagasjen sin ombord paa baat1, og satset paa at det var noen som tok vare paa den i neste havn. Andre av de strandede hadde hoppe ombord paa baat1 for aa sikre seg plass. Personer som tidligere hadde sittet paa gulvet, som ikke ville komme ut for aa vise hvor mange som ikke hadde sitteplass, hadde tatt plassene til de som gikk av for aa lage stor masse utenfor ganske med en gang. Slik laerte vi at folk er forskjellige. Baaturen var veldig fin, og vi hadde god plass, oel, myke seter og irer med kassegitar og floeyte.


Plassen vi overnattet var koselig, og vi bodde i et skur for 20kroner. Stroemmen bel slaatt av 22.30. Vi er naa i en litt stoerre by og bor i et fint gjestehus. Alt er vel.