Some time later

Da har jeg vært hjemme en stund. Jeg har drukket vann fra kranen, spist jarlsberg og grovbrød, jeg har spist salat og urensket frukt og brukt isbiter i vannet mitt. Og det er deilig. Uansett hvor jeg reiser eller er på eventyr så er det alltid godt å komme hjem. Så jeg tenkte bare samle opp turen og komme med noen ettertanker.


Det var en lang tur hjem. Tre timer i Kathmandu, to timer fly til Dehli, 8 timer på dehli (tre utenfor, fire innenfor), 7 timer fly til Wien, 4 timer der, to timer til Oslo, 2 timer på Gardermoen, så 7 timer tog, så hjem. Ble mye. Ble lenge. Så oppå dette kom det noen irritasjonsmomenter; Jo flere kokker, jo mere søl. Dette forklarer Kathmandu flyplass ganske godt. Sju personer bak en skranke, da blir det litt rot. I tillegg sniker indere. Fy faen som de sniker, men så tørr de plutsleig ikke ta rulletrappen, så de dytter seg ut igjen. Så har både India og Nepal lagt listen lavt til arbeidsgnist i sikkerhetskontrollene, så i stedet for å ha en god kontroll, så har de heller fire ganske slappe kontroller. I tillegg skal alt stemples, eller man kan kanskje ikke kalle det stempling, men mer løfte en mønster med blekk, for så la tyngdekraften presse hånden på maskinen slik at blekket kommer på papiret i stedet. Så slapt var det. Men vi kom oss gjennom etter litt tafs på hver stasjon. Må innrømme at irritasjonen ble litt fyret opp under tanken på lang reise, men det er begrenset, selv for meg, hvor mange ganger jeg stiller meg opp på en boks, får så bli slapt befølt på tilfeldige steder på kroppen.

Kåringer:
Verdens største vegg-til-vegg-teppe: Dehli flyplass
Beste flyselskap: Swiss (mest pga teppe)
Beste inder: Bartemannen som smilte på Dev vilas
Beste beskrivelse av Diare: "Gleder meg til å kunne slippe en fjert uten å drite på meg"
Slagstriks: "Dont look, just buy!"
Mest kosete: Marianne
Største adrenalinkick: Spiste drue på kathmandu uni
Største smil: Gamla i Dulikhel, med mer munn enn generelt tryne
Best mat: Ganesh i Jaypur
Blitt mest brun: Hanne
Beste prut: "I have been here for three weeks now. I know what you are playing at!"
Beste bussunderhldning: Beat for beat
Mest sagt: Anyone keen on this?
Beste te: Krydderteen i teppekjelleren
Best immunforsvar/mest antibakk brukt: Sunniva
Huskeregel: Its not mandatory, but ist obligatory!
Mest spilt: Gin rummy
Beste dessert: Crap with fruit

Eklest: Ole med pedobart

The red brick town

Nepal

Vi befinner oss i en liten by kalt Dulikhel, litt utenfor Kathmandu. Vi sover på internat for internasjonale elever ved Kathmandu University, som er ca tjue minutter gange bortenfor. Vi Har fått visninger på universitetet og vi har vaert på nepalesisk fiskefarm, og forskningssenter. Vi fikk følge av Kjell Nilseen i India, men han hadde noe hastearbeid hjemme, så han har dratt hjemover. I dag skulle vi egentlig rundt på sightseeing i Kathmandu sentrum, men på grunn av en demonstrasjon arrangert av Maoistene, så er vi blitt låst fast i den lille byen her.

Nepal var et hyggelig land å komme til. Hundene ser friske og lykkelige ut. Det virker som om det bare er en tigger per by. Alle smiler og hilser. Barn løper fritt og prøver seg på litt engelsk. Smog. Det er det også nok av. Ikke fullt så koselig, og er grunnen til at jeg neppe kommer til å omtale Nepal som noe frisk pust. Det er et smoglag over hele dalen vi er i, mye på grunn av mursteinproduksjon. Alt her er i murstein. Pipene hvor de lages er det mange av, og de brenner alt de finner, så svart røyk pumpes ut hele dagen lang.
Kunne tatt på en topp, om jeg hadde sett den

Fjell. Vi har vært på fjelltur, men smogen gjør sikten dårlig. Selve turen ble også litt baklengs og rar, siden de kjørte oss til toppen, så gikk vi nedover, og mesteparten av turen gikk gjennom minibyen, og på asfalt. Men, vi fikk sett mye spennende blomster og innsekter, så vi klager ikke. Alle ppådro seg solbrenthet også.
Bønneflagg ved buddhisttempel
Rommet. Jeg deler nå rom med Oddvar, og badet er okkupert av noen nye "venner". Det er vanskelig å vite av alt som er der, hvor vi er helt uten lys på badet. Etter flere ganger å prøve jage edderkoppen under vasken eller bort fra dusjen generelt, så trodde jeg den hadde funnet sin plass. Men dag to, hvor jeg satt meg ned på do, med hodelykt, satt den i et hjørne som jeg kunne tolerere, og jeg følte jeg hadde kontroll nok til at jeg kunne slappe av. Jeg gjorde mitt og vasket hendene. Kom ut i halvlyset fra rommet, og legger merke til noe mørkt på skulderen min. Dette var en ny edderkopp, nesten like stor som en hånd! Nesten. Et vin og en håndflaten fikk den av. Etter å ha trodd at vi hadde blitt trygge på hverandre, så pushet den kompisene sine på meg. Jeg gikk lenge med småfrysninger og hadde flere imaginære i lakenposen. Mange spørsmål har gått gjennom hodet mitt; hvor kom den fra? Hva ville den? Hvor er den nå? Jeg vet den er der

I morgen begynner den lange reisen hjem. Jeg er nyklippet og klar for brødmat. Jeg klippet meg for en femmer igjen, og har ikke vrt så kort rundt ørene siden jeg var tre. Vi leverr godt, tross husarrest, og vi kommer hjem snart.
Souvenir nr.1

Absolutley Mangolicious

The Taj: Etter lange reiser med buss og lange dager i varmen ankom vi endelig Taj Mahal. Mitt andre av sju underverker om vi har talt riktig, og det var fantastisk. Det ble stedet for mange gruppebilder og forsøk på å gjenskape kronprinsparets bilde fra noe som kanskje er Diana-benken. Sunniva stilte opp som min blonde prinsesse.

Dehli: Vi er tilbake i Dehli, og denne gangen uten guide. Det er spennende å komme seg rundt med metro, rickshaw og tuk tuk. Vi har vaert på rikmannshandlegaten, sarimarked og spist frukt med tilskuere i en park i gamle Dehli. Hele byen har en sporadisk duft av urin, men det arbeides med aa fjerne dette ved aa settte opp veldig offentlige urinaler. Soeppel derimot lukter ikke, dermed det faar ligge i fred.


Dehli University: Vi ble veldig godt tatt imot med banner og pynt til Indo-Norwegian Student Meet. Vi fikk foredrag og vi holdt foredrag. Vi ble litt kjent med noen av studentene, men fikk bare to halve dager, så resten skal taes over facebook og mail. Vi har sett på hvordan fiskeoppdrett skal bli stort i India, om alt går etter planene til Professor Rina Shakribathi, som virker som en dame med masse tak i. Det er et fantastisk arbeid hun og studentene hennes jobber med.


Avføring: Det er oppstått en veldig til åpenhet mellom de fleste av oss, hvor avføring diskuteres. Vi har gratulert med første faste avføring på tre dager, og vi har holdt motet oppe til de som var trengende ved innkjøring til Dehli, hvor vi fant ut på ordentlig at Dehli er gigastort og tar lang tid å kjøre gjennom. Akk. Ja, jeg var den trengende. Beklageligvis har jeg og etter to ukers imunitet gitt etter for mageproblemene. Det er moderat, og ganske kontrollert, så alt er vel med meg. Kulltabletter er spennende har vi også funnet ut.

Til slutt så vil jeg nevne tre ting: En: Vi drar til Nepal i morgen. To: Jeg fikk låne datamaskinen til Endre, ergo en å og en ø innemellom. Tre: Anna ser bra ut i Sari.

Bai bai, India!

S.O.S - Dr.Bombay

Safari: Vi ble hentet med en terrengbil, uten tak, med kamosetetrekk. Den kjoerte oss inn i Rantambhore nasjonalpark, med 16 haapefulle biologer, som ville se tiger. Vi kjoerte rundt en lang stund (rute 2) hvor vi saa antiloper, radyr, aper, paafugler, smaafugler og slanger. Vi stoppet i et omraade hvor de dagen foer hadde observert en tiger. Vi satt lenge. Vi hadde tommelkrig, photoshoots og andre stille aktiviteter mens vi ventet. Plutselig gjorte noen av hjortedyrene noen varselrop, de sprang. Lengre vekk kunne vi ogsaa hoere apene rope, men ingen tiger aa se. Vi ventet lengre. Det hadde samlet seg en gruppe med biler, alle stappfulle med forventning. Folk begynte roere paa seg. Vi ble paa vakt. Og der kom den. En ekte vill tiger. Den slentret bortover til et vannhull. De fleste dyrene i parken er vant til de store bilene, men med en gang noen gaar ut av bilen blir de paa vakt. Den la seg ned i vannet og koste seg lenge. Vi var fornoeyde.
Dagen etter var det en morgensafari og en ettermiddagssafari. Da fikk vi ogsaa sett en jungelbjoern, en Baloo. Det er ferre av de i parken, og de er nattdyr, saa guidene ble helt i hundre. Den var ganske langt vekke i en fjellside, men den svarte store kroppen skilte seg ut i det rustroede landskapet. Vi matet ogsaa fugler. Goey!


Komplekser: I loepet av turen har jeg faatt linsekomplekser. Min er liten, og naar man skal fotografere noe langt vekke, saa har stoerrelse noe aa si. Ofte staar jeg med det perfekte motiv, og er veldig fornoeyd. Helt til frem fra skuldersiden min stikker en gigalinse. Tar bilde av akkurat det samme som meg, og som regel med bedre resultat. Jeg har begynt aa fotografere rare og meningsloese ting inneimellom, slik at jeg skal ha bedre bilder enn andre av noe i det hele tatt. Sko for eksempel. Nedstoevete sko med blomstermotiv.


APER: Etter sist tur i Asia har jeg faat et litt anstrengt forhold til aper, som ikke er laast bak et gjaere. De ser paa meg og vet at jeg er redd dem, og de tar for seg. Paa tredje og siste safarirunde stoppet vi ved et fort. Der var det foer vi ankom Ganesh-templet vi skulle besoeke en flokk med aper. Jeg begynte modig, med aa boeye meg ned, ta noen bilder. Men saa begynte de krangle. En sneiet meg. En annen slo etter Ole som prevde posere ved siden av en. Det hele ble for mye, men jeg ville se templet. Jeg holdt alle loese gjenstander tett til meg og gikk tett bak Endre, med hoey puls. Jeg kom gjennom, ble velsignet eller noe av Gansesh, og maatte tilbake. Det gikk fint ganske lenge, men i templet hadde jeg faatt meg en krans av floeyelsblomster, som jeg tror kanksje smaker godt. For en gigaape kom opp til meg og tok tak i meg. Jeg reagerte med hendene i vaeret og lot den ta for seg, mot at den ikke skulle drepe meg, og der for kransen. Han gomlet den i seg, mens jeg kjappet meg videre, foer den skulle kreve mer.

Funfact: Fortet vi besoekte er stamsted for kongefamilien vi besoekte palasset til i Jaipur, hvor kongen doede i gaar. Datteren giftet seg med en av sikkerhetsvaktene og er ikke godt likt. KOngen adopterte sitt barnebarn, som naa kanskje tar over tronen, ellers er kongehuset i Jaipur historie.

Indere: Indere liker hvite. Jeg har aldri blitt bedt om aa staa ved siden av noen for et bilde foer. Vi har alle tatt vaar del naa. De liker spesielt om vi haandhilser paa bildene. Artig at med en tiger 30 meter fremfor seg, saa er det fortsatt noen som heller vil ha feriebilder med nordmenn paa. En Inder er vennlig. Han nikker til begge sider, og viser sin fredelighet og vennlighet. Det skal vi ta med oss hjem.



Vi drikker GT i bassenget, og tar ettermiddagskaffen etter en slitsom safari i vannkanten. Vi lever i overflod av luksus, og det er litt pinlig og ekkelt, men det er vanskelig ikke like det en del ogsaa.

Norske imperialister paa biotur

Namaste!

Naa er det en stund siden jeg har faat blogget. Byene har begynt bli saa store, at ting er vanskelig aa finne, og tiden er knapp med alt opplegget. Her kommer en liten oppsumering.


Dehli: Vi har mott resten av gruppen, og sju er blitt til 16. De nye er Anna, Invild, Oddvar, Ragnhild, Sunniva, Rosie, Endre, Simon og Kirsten Marie. Vi er blitt tatt med av Luremusa Pushka paa runde i Dehli. Det begynte fint, men skepsisen og irritasjonen mot guiden vaar oekte med dagene. Han var en luring, det er jeg sikker paa, som tok oss med paa runder hvor salg skulle gjoeres og tips skulle gies. Selve Dehli by er stor, og med mange store sights, men kjoeligere enn soer. Deilig bris.


Jaipur: Etter en sju timers busstur fra Dehli til Jaipur, ble vi sjekket inn paa et femstjerners hotell, med en varm mottakelse. Vi har sett oss godt rundt i byen paa diverse palass fra gamle kongefamilier, og den naalevende. Noen av oss fikk ogsaa ta del i starten av en jainfestival, hvor vi fikk druer, som var gaver fra oven. Men vi er blitt strengt frabedt spise druer, saa vi lurte unna gudegavene. Ingen store skader enda.

En ny busstur til Rantmbore. Vi ankom hotellet, men fikk beskjed at vi var oppgradert, og har blitt satt inn paa litt av et hotell. Naa skal vi straks ut paa tidersafari.

Til forklaring saa hadde vi bestilt en runde paa en uke. Vi reiser med buss og blir mer eller mindre kjoert fra doer til doer og behandlet som gamle pensjonerte briter. Ikke helt slik jeg vil reise rundt, men veldig praktisk naar vi er 16 stk. Det er vanskelig nok finne lunsj sammen.

Svar paa request: FLymaten paa swiss air var noen av det beste jeg har faat, og all den vinen! :D

Honk if satisfied!

Siste dag i Kerela. Vi har bare vandret litt rundt, kjoept litt moel og litt kunst, tror vi. Vi tre guttene har faat fullbody massage, kerela style, tror vi, hvor vi ble alle bedt om aa ta poss oss et toeystykke, med traa i. Jeg har akdri vaert sa naken i paakledd tilstand. Ble olja opp, og det var veldig avslappende, selv om "trusen" var til bekymring hele tiden.

Random facts fra her:
Mest populaere radiostasjon, tror vi: Instant Indian pop on Radio Mango, 91,9!
Menn gaar i skjoert, and thats ok!
Huseieren vaar er helt lik en inder fra Litle Brittain
"Dont say thank you if you dont buy anything!"
Det er kongressvalg i dag
I morgen er det hinduistisk nyttaar, tror jeg.
Det kom en joedisk prins hit etter templet i Jerusalem ble revet for andre gang. Det preger byen. Det er mange kristne her.

Avfoeringen er normal, Mor

"Would you bear a hug?"

Sitat: Kaffekruset til frokost

Vi er solbrente. Vi har brutt de fleste regler for hva vio skal spise og drikke, men vi er friske. To dager eller noe har gaatt. Vi har tatt lokal ferje og buss for aa komme oss til en badestrand (ergo solbrentheten) Det var varmt og det ble en litt spesiell opplevelse. Vi gikk et stykke unna alle folkene, slik at vi kunne ligge alene, men ordet om at det befant seg hvite turister, nesten nakne, borte fra beskyttelsen til resortvakter, ferders fort. Det ble oppsamlet en del folk etter hvert, mest menn, eller det var bare menn. De glodde og de tok bilder. Ole fikk tross dette seg venner, og vi fikk badet og solt oss. Man venner seg fort til tilskuere. N[ vet vi hvordan det er [ vaere kjendis.

Mann som gjemte seg bak en mur ved stranden. Ganske sikker paa at han onanerte

Saa har vi hadd en dag ute med baat paa kanalene, som vi ogsaa overnattet paa. Det var veldig behagelig, og det hele ble bedre naar vi fikk oel til aa kjoele oss ned paa. Kerela er en region hvor det ikke selges alkohol. Vi tror at baatturen gikk saa langt bort at vi kom inn i en annen del. Der var det et statlig styr pol, som var et skur med gitter, med en horde av menn utenfor. Vaar skipper (og kanskje grunnet vaar hudfarge) gikk vi inn bakveien, hvor vi fikk moete eieren. Kvelden ble avsluttet med kald kingfisher oel, og bagpiper whiskey.

Naa skal vi gjoere oss klar til siste dag i Fort KOchi, foer vi skal moete gruppe 2 iDehli paa torsdag.

Fanny packs and random snacks

Vi har kommet frem! Til naa har vi tilbringet mer tid paa Dehli flyplass og i luften, enn i india i seg selv, men det er litt av et eventyr bare det. Takket vaere en liten forsinkelse fra oslo, tilbragte vi hele 20 minutter i Zurich, hvor vi krysset hele flyplassen, gjenom en pass kontrol, en sikkerhetssjekk og et lite tog.

Basecampen paa Dehli airport

Men foerst tenkte jeg at for min familie og slekt, saa er det kanskje ikke saa lett aa se fr seg hvem jeg reiser med, saa her er en kort presentasjon.

The Fanny packs: aka Hanne og Marianne, er to av en trekloever jeg ble kjent med for noen somre siden. Siden den gang har jeg vaert med de til Bodoe, Bergen, Lundamo og litt ymse. De har da laget seg matchende reisefanmnyer. Ja...

The new assets: Maja og Maren er to som jeg har gaatt biologi med i snart tre aar, men aldri pratet noe med foer., saa det er en spennende prosess aa bli kjent med de, selv om Maren sovner ganske ofte.

The testosterone: I tilegg til meg er det Ole og Darshan. Bereiste og hyggelige. Kjent de en stund naa.

Naa er vi fremme i Kochin, i Kerela. Vi har spist middag, og sett paa kinesiske fiskenet og strandpromenaden. Alle er egnetlig ganske slitne. Vi skal snart sove. Klokken har passert 8. I morgen skal vi bade.

Im off, again!

Da var det på tide å gjenopplive denne bloggen. Jeg skal på ny tur. Denne gangen til India og Nepal. Siden dette bare er en tre uker lang tur, så er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å være like aktiv som sist. Denne gangen reiser jeg med 16stk biologer, hvor ingen er min bror. Et nytt eventyr. En ny reise. En ny opplevelse.

Jeg har pakket det meste. Jeg har tabletter nok til å stoppe alle kroppslige funksjoner. Jeg har gjennomgått mange stadier panikk. Jeg har igjen en del å gjøre enda. Jeg grugleder meg. Meg meg meg. Elsker skrive blogg.

Jeg avslutter mitt opphold her i trondheim med kaffe og ull. (første gang jeg lager bloggbilder med webcam. Gøyt!) Drar i kveld med nattoget til oslo, for så en tur innom sveits, før en mellomlanding i Dehli før vi reiser ned til Cochin hvor det er meldt regn hele uken. Men nå reiser solstråla (meg) ned, så håper vi det blir ordning på det.

Maddafakka! Jeg gruer meg litt.