tirsdag 29. desember 2009

CarandangFamily

3rd day of Christmas: Treidagsfest
Hver tredje juledag feirer Batangas\Tanauan (bydelen vi bor i) sin helgen, en fyr som daua osv, saa da har de Fiesta! Paa en fiesta, saa spiser man fikk vi beskjed om. Hele tiden. Saa man begynner med en frokost, som ligner mye paa det man hadde til julemiddag, foer man begynner vadring mellom familie og venners hus, hvor man blir tilbudt nye fat, og en buffet med middagsmat og desserter, og en filipinsk familie er stor. Tre maaltider var konsumert foer klokken tolv, paa morgenen. Heldigvis fikk jeg nedskjert til fire hus, men ble med til et to ganger :P Hele dagen ligner litt paa 17.mai egentlig, med korps som gaar rundt, unlimited med godteri og brus og smaa rullende boder med leker og lureri. Dette er hoeytid for ulike grupper aa samle penger og en LadyBoygruppe kom, og da de fikk nok penger saa gav de et litt halvhjertet danseshow, men en fantastisk flammeblaasing, hvor hun holdt flammen leeeeeeenge. Dragonlady fo sho! Paa kvelden ble det Inom Inom Inom! Lasing! Lasing! Lasing! (guess)

4th day of Christmas: Folkeferd
Hele familien Carandang skulle paa stranden. Nils var syk og ble igjen hjemme, mens jeg ble med i en av fire til fem biler lastet med mat til verdens undergang og masse folk. Det ble grilling, bading og kos, hele dagen. Tilbake i hjemmet fikk jeg proeve meg som Oompa Lompa i godterifabrikken og pakket inn flere drops enn jeg har telling paa.

Liten del av Carandang

5th day of Christmas: Avatar
Vi skulle proeve oss se Avatar igjen, men paa grund av Manila Filmfestival saa gaar det kun Tagalog filmer enda ogsaa. Saa bommert. Men vi fikk en fin dag med to Filipinske soeskenbarn\tremening\firmening av Lisa, paa kjoepesenter og biltur. Jeg kjoepte meg verdens kuleste skolesekk! I rock!

lørdag 26. desember 2009

PoolXmasParty

Juleaften: Swoush!
Dagene begynner gaa litt i surr, og jeg trodde jeg spilte basket denne dagen, men ejg var ikke med, for jeg hadde en skypedate eller to. Jeg leste litt i alle fall, og spiste mat. Mye mat. Julemiddagen var dumplings, ris, gryte og poelse, skinke og ost rullet i kylling, som igjen var fritert med broedsmuler. Siden jeg aldri har vaert noen ribbefan (no offence mother) saa passet dette meg ypperlig, og jeg ble kvalm som bare juling etter en porsjon for mye. Ja! Naa husker jeg. Jeg begynte juleaftendagen med aa gaa til markedet, eller filipinotantene tvang meg paa en tricycle (tuk tukish) fordi de ville ikke gaa, hvor jeg handlet masse frukt. Frukt for hundre korner! Det er mye frukt det! Jeg laget saa fruktsalat, og det ble mye, men den ble god, men litt , lite soet for filipinerne, som er litt av noen soetnoser. Pakkene ble aapnet etter middag i full fart, og det var over paa fem minutter (slik Mormor ville likt det) Vi fikk eventyrmelkesjokolade fra tante (og er evig takknemlig for det) og et kort med deler-av-familien-bildet og kort fra mormor (som vi ogsaa er veldig glad for) Bildet: JapJap er fornoeyd

1st day of Christmas: Bomtur
Vi skulle paa kino denne dagen. Tante Lisa sa at denne dagen gaar alle barna rundt aa tigger gaver og penger, saann for skoey, saa det var slitsomt aa vaere hjemme, saa kino skulle det bli. Vi skulle se Avatar var planen, men siden det var premiere paa fire nye blockbustertagalog(filipino)filmer saa var den tatt av allerede. Det ble lunch og litt handling paa rundt kinosalen foer vi bestemte oss for aa dra paa kasino i stedet. Vi kom dit etter to og en halv time i bil, men de tvar stengt, saa veien hjem ble litt lengre. Vi spiste gryte, men hodet blandet seg med magen, og jeg maatte gi meg, etter at Lisa sa innholdet var blod og saant. Blod hadde jeg ikke noe imot, men "og saant" gjorde at siste munnfull ble veldig analysert teksturmessig, og jeg ble litt kvalm. Men skal proeve igjen, for det er masser av det enda! :DBildet: Sjokolade og godis er jul her og, og JM har faatt sin del

2nd day of Christmas: BBQ
Nils ble igjen hjemme, mens jeg ble med til bassenget. Der badet vi utendoers (ikke gjort i jula foer) og grillet og hadde picnic utendoers (heller ikke gjort) hele dagen. Jeg fikk massasje i svoemmebassenget, og det var godt :D

Jul paa Filipinene

onsdag 23. desember 2009

God Jul

Det er litt julestemning her og. Inne er det naa 27 grader, saa regner med det er litt mer ute. Solen er fremme av og til, men for det meste overskyet. Det er en fin bris, som hjelper masse paa temperaaturen. De har juletraer her, men alle er av plast. Lys blinker, men det er mindre av det enn jeg hadde sett for meg. I dag skal vi bare spise og drikke, kose oss og le. Julehandelen er ferdig, og jeg skal proeve lage fruktsalat som et bidrag til maten. Det er fint aa gaa paa markedet aa kjoepe inn fersk, mode, asiafrukt. Mango er godt. Ananas ogsaa. Haaper det slaar an, men kan bli for lite soett for barna, som ikke er saa glad i frukt.

Oenske alle der hjemme og de der borte en kjempefin Jul! Maatte det vaere fred paa jord, englesang og glitter!

søndag 20. desember 2009

Our House

Da er vi kommet godt til rette paa filipinene. Vi vandrer fritt rundt i huset som alle andre i nabolaget, og har blitt introdusert til alle slektingne, som alle bor i ei gate. Men her er det ikke bare tanter og onkler, det er gammeltanter, tremeninger, firmeninger og gassillionmeninger. Det er blitt mye aa holde styr paa, saa tankekart, kallennavn, og slektstre er blitt en noedvendighet.



Vi kan naa ogsaa telle til ti, de fleste husdynavn, og si enkle strofer paa Tagalog (Filipinsk) som er morsomt, for de blir saa veldig veldig overrasket. Vi har ogsaa vaert paa juletrefest, marked, en dansekonkuranse, baadeland, og bare kos og gammen, kjempemasse gammen.

Det er masse mat her og, ikke bare slektninger. De spiser masse. Kjempemasse, synes vi i alle fall. De ler av oss naar vi sier vi er mette, og kommer med en asjett eller to :P Det er koselig, og det er fint aa vaere mett, men maa jo passe paa midjen i disse juletider. Det er mye soett her i landet og, og slekten har hjemmegodterifabrikk, som de sitter med ganske mye av tiden. Det er blitt laget over 10 000 drops i det ene huset mens vi har vaert her, og alle er blitt pakket inn ett og ett for haand. Sjokolade lager de og, men den har vi ikke smakt enda. Vanksleig aa passe paa midjen i dette landet :P

torsdag 17. desember 2009

Final Destination


Vi er vel fremme paa filipinene naa. Vi ble moett av Tante Lisa, hennes soester og en svoger paa flyplassen. Etter en natts reise ble det litt soving foer omraadet et stykke ut av Manila ble utforsket. Vi har ikke rukket saa mye enda, men ble med til et kjoepesenter litt inne i byen, hvor vi har vandret litt rundt. Vi er blitt introdusert til store deler av slekt og naboer, og jeg tror jeg husker to navn til naa. Noen strofer Filipinsk/Tagalog er ogsaa blitt innoevd.

SoerOestasia del 2:
Trafikk:
Vi er vedlig innponert over hvor mye som egentlig faar plass paa en scooter. Den blir lesset full av alt fra materialer til en vannboeffel. Familieutflukter kan ogsaa foregaa med bare en scooter per familie. Minstegutt sitter mellom beina paa far, mens han spiser litt frukt fra en plastikkpose. Far er selvfoelgelig sjaafoer, mor sitter bak, og har en telefonsamtale med nabokona. Siden det fortsatt er plass blir en sekk ris plassert foran minstegutt, og mor klarer vel holde denne kurven med ti ender i den andre handa. Hvorfor ikke bare ta med Bestemor med det samme. Det er jo plass til henne ehlt bakerst, og hun kan vel ta med seg klasen med bananer vi hadde tenkt ta med til markedet.

Annet som er vanskelig aa forstaa seg paa er trafikkreglement. Det er faktisk veldig faa. I Vietnam og Kambodsja var tanken tut til de slipper deg frem, og tut foer alle kryss, svinger og lignende, hvor farlige situasjoner kan forekomme, slik at folk vet du kommer. Vikeplikt finnes ikke. Kjoereretning er valgfritt, spesielt for motorsykler. Og om man vil foelge lyskryss er mer eller mindre opp til en selv.


Ved Ankor watt er det ogsaa et tempel, som er ganske kjent for at sine lokaler og utseende er blitt brukt i filmen Tomb Raider, med Angelina Jolie som Lara Croft. Saa dette ble besoekt og gjennskapt. Lars ble Croft, cause lets face it, I got the lips :D

mandag 14. desember 2009

Same Same, but VERY different


Vi forlot Phnom Pehn med gode minner og med oenske om aa en gang returnere hit. Beklager Mormor. Vi ankom Siem Reap, som i motsetning til hovedstaden er oversvermet med turister, og ikke uten grunn. Dette er hjembyen til Angkor Wat, nasjonalhelligdommen til Kambodsja, og det sies aa vaere verdens stoerste religioese bygg. Det er litt trist for menneskene har mistet sine smil, og funnet pengegliset istedet. Her tar de igjen for alt de ikke proevde selge oss i hovedstaden. I tilleg er barna satt i arbeid for aa selge det meste av krimskrams rundt de mange templene i omraadet, for jezez det er mange templer. Beklagerligvis har vi et tilfelle av elektrsik USBkobling igjen, saa bildet er hentet fra nett :P

Uansett begynner SoeroestAsia aa gaa mot slutten, og det er bare en busstur til Bangkok, og fly videre til Filipinene igjen, foer hele reisen avsluttes. SoerOestAsia har bydd paa mye, saa synes det fortjener en liten oppsumering i biter. Foerste del er tilnaerming til turister: (Ut i fra mitt perspektiv og opplevelser)

TukTuksjaafoer: Hello my frined! Tuk tuk? (Whiteboy! Tuk tuk?)
Resiende: No thank you
Tuk tuk: (Maybe he didnt hear me) Where you go? Tuk Tuk?
Reisende: No thanks
TT: (Damn, hes deaf) Tuk tuk sir. Cheap.
Resiende No. Walking
TT: (Maybe he is high) You want a smoke. You know
Reisende: No!
TT: Boom boom?

Shop lady: Hello mister. You buy something?
Mister: Just looking.
Lady: Please come in my shop. (ill never let you leave)
Mister: How much?
Lady: 20$ (hihihi)
Mister: Oh
Lady: But i can do discount. Speciale price for you. You speciale customer. (Blasted. He didnt go for it)
Mister: I was thinking like 3$
Lady: 3$!! HAHAHAHA!! You crazy. (He is on to me) This is handmade. Quality. Real. Now give me real price. How much you want to pay. (Like 19$)
Mister: I think its too much for me anyways. Sorry.
Lady: (Crap, he is on the move) I give you 17$. Good price. Good for me, good for you (Very good for me)
Mister: No thank you. Bye
Lady: Ok Ok! 10$! (Damn he is on the street) 7$! Last price! Ok! 6!

Hotel owner: Nice room yes. You see Aircon?
Tired tourist: Yes, its very nice.
Owner: Yes, and only 15 dollars.
Tourist: Didnt you say 12$?
Owner: No no no. You dont hear me. (Or did I. Hehehe)
Tourist: Im pretty sure.
Owner: That is no aircon
Tourist: You said aircon
Owner: No no no. (Come on!)
Tourist: Well, ill have a single room)
Owner: Ok, this way. (Yiha!)
Tourist: But this is a different room than the way i saw
Owner: Same same (but very different)

torsdag 10. desember 2009

<3 Cambodia

Vi hadde vel noen andre forventnigner til Kambodsja enn det vi har opplevd saa langt. Vi kom inn med bildene av fattigdom og elendighet in a way, men Kambodsja har vist oss mer enn det. Fattigdom er til stedet, og vi har sikkert ike sett det vaerste, men i motsetning til de tre andre soeroestasialandene vi naa har reist gjennom er det betraktelig mange fler nye biler, anlegg og butikker her. Ikke at de ter det man boer se landet paa, men det er noe vi har merket oss. Lexuser og Landrovere tuter seg frem mellom scootere, tuk tuks og sykler. Elendighet har vi nok sett litt av, men heller rettet mot husdyr, som blir mer eller mindre etterlatt til seg selv. Dyrevern er noe landet kanskje mangler, men det gjelder flere land. Smilene som ble nevt i sist innlegg fra Vietnam, er tredoblet i dette landet, og er mye stoerre. De peker og ler, og her faktisk fordi jeg ser rar ut, og ikke fordi jeg er en pengekilde, og jeg liker det.

Etter et besoek paa S21 og Killing fields som viser den forferdelige historien til Kambodsja, hvor en tredel av befolkningen gikk bort, moette vi en 14 aar gammel gutt, som ville vise oss skolen sin. Vi ble med og flere og flere barn hang seg paa. Nils spilt elitt basket, mens Lars ble opptatt etter aa ha tatt et bilde og vist det paa skjermen. Da ble det "Lao, Lao (Lars, Lars) take picture!" som ble nesten foer knipset etterfulgt av "Can i see?" Vi moette to av laererne paa skolen, som inviterte oss til aa komme tilbake aa hjelpe dem undervise engelsk dagen etter. Saa vi utsatte reisen videre med en dag og moette opp klokken 5 for kveldsundervisning. Vi gjorde vaart beste med aa hjelpe til, og forklare litt om det rare landet vi kom fra, som var saa fryktelig langt borte.


Skoleklokka ringte ut (ingen klokke im afraid) og vi ble invitert av flere barn for aa see huset deres og hilse paa familiene deres. Vi ble invitert til middag av alle sammen. Gjestfrihet paa hoeyt plan. Det var rart aa sitte i en liten trehytte med en familie paa seks, pluss bestemor uten tenner, snakke og le, og vaere "same same" men vasnkelig og ikke tenke "but different". Barna betaler 3 dollar uken eller maaneden (ikke helt sikker enda, for engelsklaereren var ikke saa god i engelsk) saa noen av barna vi moette bare hang seg paa og fikk en gratisdag paa skolen i dag. Det er mye en skulle gjort. Det er saa lite som skal til. Da er det vanskelig aa snakke og le med en familie paa seks, pluss bestemor uten tenner, uten aa bli litt trist, men samtidig saa glad, for de smilene man faar.

mandag 7. desember 2009

Gooood night, Vietnam!

Dette blir en kjappis:

Etter en hyggelig kveld med to danske piger og baal paa stranden, har vi forlatt den oede oe, med baat og med buss, og kommet til en by ganske naer grensen til Kambodsja, ved Mekhong elven, som vi tidligere har drevet paa med baat i Laos. I morgen skal vi drive motstroems og over til det nye land Kambodsja, og til Phom Phem.

Her har vi vaert paa tur rundt byen. Vi har vaert aa sett rismarker, flytende marked, baater, fiskefarmer, elv, vann, dyr og fugler. Helt villt. Og templer. Jeg holdt paa aa glemme templene. Templene har blitt bare rarere og rarere paa hele turen siden japan, hvor alt er ordentlig og serioest, til naa Vietnam hvor det er mer glassfiber, plast og batteridrevne lys.

Vietnam har i alle fall bydd paa mye forskjellig. Det bedre i Vietnam vil vaere
- Natur
- Jordbruket
- Smilene
- Baater
- Sol


Det som vi ikke har vendt oss helt til vil vaere
- Forlatte dyr
- Trafikk
- Tuting
- Stoeynivaa

fredag 4. desember 2009

Et vektet sammendrag

Da er det over to måneder siden jeg og Lars gjorde noe som helst i Norge. Det er lenge å være borte synes vi, og vi begynner nok å savne ett og annet begge to. Skjønt mange av tingene her nede veier opp for noe av det.

Ting som savnes:
Vann fra springen
Grovt brød
Ost
Vanntrykk
Xbox. Definitivt Xbox
Sengen sin

Høydepunkter
Været
Det å ikke ha eksamen. Definitivt det å ikke ha eksamen
Snorkling i Taiwan
Elefanter i Thailand
Båten på Mekongelva
Gårdsarbeid i Laos, inkludert en alkoholisert australiet. Definitivt inkludert en alkoholisert australier.
Spøkelseshuset i Kyoto
Strendene i Vietnam
Når man ikke er helt sikker på hvilken måned det er

Ting jeg har forlagt
To hotelparaplyer diverse steder i Tokyo. Skjedde på samme dag, forresten
Et håndkle jeg stjal i Japan og en ekkel poncho på et hostel i Taipei
Et håndkle jeg hadde betalt for i Hualien
Et fille til å ha på hodet. Ikke helt sikker på hvor det forsvant, men sannsynelig vis rett foran Laos.
Den lilla pennen min et sted i Laos
Nok et stjålet håndkle i Hoi An.
En reisebok i et vietnamesisk Taxi. Det eneste som var kjipt å rote bort

(det er pussig nok ikke noe bilder av ting som er glemt igjen)

Skader
Skrubbsår i hånda etter ei strand i Taiwan
Et ekkelt skrubbsår på foten etter gjørmevolleyball i Laos
Et rart sår ved roten av lilletåa, på undersiden, etter å ha sparka borti en stein
Lars har dunket hodet sitt i så mange kanter nå, at det nok kan måles i tapt mental kapasitet
Også: Lars ble bitt av en ape. Typisk Lars.


Reiseøyeblikk
En elefant spaserer forbi restauranten med blinklys teipet på halen i Chang Mai
Kjefte på båtmannskapet i Laos
Taximannen som kunne vise oss porno om vi kjørte med ham i stedet for bussen
Hunden som følger etter oss på Green Island
Den seksti år gamle tannløse dama i Vientiane som pusher ganja
Monsterinsektet på toalettet i Lya Valley
Bruke hullet i gulvet på toget som toalett. Alltid spennende

onsdag 2. desember 2009

Silent night

Pa en oey i Vietnam. Ved en strand. Paa leting etter bungalow. Det er vel det vi har bedrevet tiden med etter 17 timer tog, en liten flytur og liten taxi. Vi hadde begge en droem om bungalow med hengekoeyer og utgangsdoer rett ut til stranden. Dette har vist seg aa vaere vanskelig aa oppdrive, selv om det er det hele oeya reklamerer med. Bungalow by\near\close to\not even walkingdistance to er egentlig mye det samme :P

Uansett er livet ganske bra med snorkling, bading og strand. Kanskje er vi litt for rastloese for strandlivet dog, hvor "ka ska vi gjoer no da" er et vanling spoersmaal. Vi merker desember med julelys og juletaer, men julestemning er vanskelig aa oppdrive i tredve varmegrader og akvariefisk. Snart staar Kambodsja for tur, foer turen mot bangkok og videre til Filipinene.

He took his last breat
out in the open sea
Dragged on to the beach
with his candle lit
He was put to rest
for eternity