Da er det bare får timer til jeg drar, så jeg ville bare benytte siste timer med trygg internettilkobling å si takk for alle som har ønsket lykke til og slikt. Kommer til å savne dere, selv om det egentlig bare er tre måneder, men jeg elsker dere for i hielvete! Dere vet hvem dere er. De gamle, de nye, de uunverlige, de tilfeldige, de fine, de tøffe, dykk alle sammen.
Smerten ble sprøytet inn i begge skuldre på Mandag. Det gjorde i grunn ikke så vndt, ikke så vondt som man ser for seg hver gang en nål skal penetrere huden g sprøyte sine svekkede bakterier inn i bloodomløpet. Konklusjonen er at vaksinering gikk bra. Vi fikk bomullsklumper med tape på, og en regning på 800 og noe kroner. Nå gjenstår bare drikkevaksinen, med såkalla bringebærsmak og bruspulver. Ikke noe jeg ser frem til. Før snøballene ble fjernet ble øyeblikket foreviget, til bloggens ære.
Som sagt, så skal jeg snart ut å reise, men det gikk opp for meg at det kasnkje er litt lenge til enda. Liker ikke la bloggen stå ubrukt, så jeg tenkte jeg kunne skrive litt om de forskjellige tingene jeg reiser fra, for det er gasnke mye fint her og. Så jeg skal begynne med småbruket, jordbærgaarden, gården, eller hva man liker å kalle det. Hjemmet mitt i alle fall. I dag har vært en fin dag, og da går det opp for en hvor fint det egentlig er. Jeg har gått barbeint i gresset, plukket og spist plommer rett fra treet, sett kaninen hoppe fritt over plenen, vandret med en flokk døgnfluer, sett en flokk gjess vandre og spist meg mett på hjemmelaget pizza og smoothie. Ganske fint i grunn. Det hele ble avsluttet med politikk og skole fremstilt på televisjonsapparaturet og en vakker opplyst helmåne. Fin dag. God natt.
