(Beklager for any missing letters, men tastaturet er som aa skrive med skrivemaskin)
Vi er i en litt mindre by i Vietnam med navn Hoi An. Her er det en gamleby som er paa UNESCOlisten, og den minner litt om Bakklandet. Byen har vaet kjent for sine skreddere, saa med turismen har de blomstret opp som boder paa roerosmartnaen. Det er lettere aa faa en skreddersydd tangatruse, enn det er aa faa kjoept seg en kjekspakke. Paa grunn av den hoeye konkurransen begynner folk bli veldig iverige, saa naar man gaar gjennom markedet er det viktig ikke stoppe for lenge, slik at boddamen faar tak i deg. Hun vil holde deg fast, og ikke bry seg om at hun kliper seg fast, og virkelig kan paafoere litt smerte, bare hun faar solgt litt mer enn du hadde tenkt aa kjoepe, for litt mer enn du hadde tenkt aa betale. Paa stranden gaar de ogsaa rundt, disse vandrende bodene, og da er det viktig vaere psykisk sterk ogsaa. Jeg, som er en sucker for a sad story, lyttet selvfoelgelig til en kvinnes problemer. Etter en stund vil hun bare vise frem hva hun baerer paa og hvor tungt det er, forteller litt om raavarer og slikt, og hvor lite hun tjener per salg. Saa skal det plutselig handles. Jeg klarte vaere sterk denne gangen, men syklket hjem fra stranden med daarlig samvittighet. Et annet problem som viste seg for oss ved denne konkurransen er agresjon. Vi kom gaaende bortover stranden, hvor man kan laane en solseng mot en drikke eller lignende. En gammel dame viste stolt sine frem til Nils, men det var bare en, men hun var i gang med aa jage bort noen av de gamle kundene. Fra restauranten vegg i vegg kommer en annen dame springende nedover stranden "I see you first!" og begynte snu oss, saa vi kunne se hennes mange senger. Nils spurte om meny saa vi kunne se hva vi ville ha, noe den nye damen stolt kunne vise frem, men den foerste ikke hadde med. I det damen paa ca 40 gir oss menyen, kommer damen paa ca 50 mellom og slaar menyen ut av hendene hennes. De begynner rope til hverandre, og 40 damen tar sats mot 50damen, som langer ut et slag. De bryter lit i sanden, til den ene ligger halveis nede, og da tar 50 damen sjansen og hopper paa, for aa slaa villt. Nils og jeg tar hver sin dame og holder de tilbake til det kommer noen menn fra begge restaurantene. Vi bestemmer oss for at disse kanskje var litt aggresive, saa vi gikk videre. Bak meg kan jeg see den ene damen kaste en sandal og treffe en av kundene paa stranden. De fortsetter rope og skrike til hverandre, men i trygg avstand.
Vi er i en litt mindre by i Vietnam med navn Hoi An. Her er det en gamleby som er paa UNESCOlisten, og den minner litt om Bakklandet. Byen har vaet kjent for sine skreddere, saa med turismen har de blomstret opp som boder paa roerosmartnaen. Det er lettere aa faa en skreddersydd tangatruse, enn det er aa faa kjoept seg en kjekspakke. Paa grunn av den hoeye konkurransen begynner folk bli veldig iverige, saa naar man gaar gjennom markedet er det viktig ikke stoppe for lenge, slik at boddamen faar tak i deg. Hun vil holde deg fast, og ikke bry seg om at hun kliper seg fast, og virkelig kan paafoere litt smerte, bare hun faar solgt litt mer enn du hadde tenkt aa kjoepe, for litt mer enn du hadde tenkt aa betale. Paa stranden gaar de ogsaa rundt, disse vandrende bodene, og da er det viktig vaere psykisk sterk ogsaa. Jeg, som er en sucker for a sad story, lyttet selvfoelgelig til en kvinnes problemer. Etter en stund vil hun bare vise frem hva hun baerer paa og hvor tungt det er, forteller litt om raavarer og slikt, og hvor lite hun tjener per salg. Saa skal det plutselig handles. Jeg klarte vaere sterk denne gangen, men syklket hjem fra stranden med daarlig samvittighet. Et annet problem som viste seg for oss ved denne konkurransen er agresjon. Vi kom gaaende bortover stranden, hvor man kan laane en solseng mot en drikke eller lignende. En gammel dame viste stolt sine frem til Nils, men det var bare en, men hun var i gang med aa jage bort noen av de gamle kundene. Fra restauranten vegg i vegg kommer en annen dame springende nedover stranden "I see you first!" og begynte snu oss, saa vi kunne se hennes mange senger. Nils spurte om meny saa vi kunne se hva vi ville ha, noe den nye damen stolt kunne vise frem, men den foerste ikke hadde med. I det damen paa ca 40 gir oss menyen, kommer damen paa ca 50 mellom og slaar menyen ut av hendene hennes. De begynner rope til hverandre, og 40 damen tar sats mot 50damen, som langer ut et slag. De bryter lit i sanden, til den ene ligger halveis nede, og da tar 50 damen sjansen og hopper paa, for aa slaa villt. Nils og jeg tar hver sin dame og holder de tilbake til det kommer noen menn fra begge restaurantene. Vi bestemmer oss for at disse kanskje var litt aggresive, saa vi gikk videre. Bak meg kan jeg see den ene damen kaste en sandal og treffe en av kundene paa stranden. De fortsetter rope og skrike til hverandre, men i trygg avstand. 
Akkurat sånn er det på Lundamo også no ettersom Lundamo pizza og grill har fått restaurant med skjenkebevilgning, og konkurerer med erverdige Lundamo Vegkro om kundene som tasser forbi.
SvarSlettHahahaha :D
SvarSlett