CarandangFamily

3rd day of Christmas: Treidagsfest
Hver tredje juledag feirer Batangas\Tanauan (bydelen vi bor i) sin helgen, en fyr som daua osv, saa da har de Fiesta! Paa en fiesta, saa spiser man fikk vi beskjed om. Hele tiden. Saa man begynner med en frokost, som ligner mye paa det man hadde til julemiddag, foer man begynner vadring mellom familie og venners hus, hvor man blir tilbudt nye fat, og en buffet med middagsmat og desserter, og en filipinsk familie er stor. Tre maaltider var konsumert foer klokken tolv, paa morgenen. Heldigvis fikk jeg nedskjert til fire hus, men ble med til et to ganger :P Hele dagen ligner litt paa 17.mai egentlig, med korps som gaar rundt, unlimited med godteri og brus og smaa rullende boder med leker og lureri. Dette er hoeytid for ulike grupper aa samle penger og en LadyBoygruppe kom, og da de fikk nok penger saa gav de et litt halvhjertet danseshow, men en fantastisk flammeblaasing, hvor hun holdt flammen leeeeeeenge. Dragonlady fo sho! Paa kvelden ble det Inom Inom Inom! Lasing! Lasing! Lasing! (guess)

4th day of Christmas: Folkeferd
Hele familien Carandang skulle paa stranden. Nils var syk og ble igjen hjemme, mens jeg ble med i en av fire til fem biler lastet med mat til verdens undergang og masse folk. Det ble grilling, bading og kos, hele dagen. Tilbake i hjemmet fikk jeg proeve meg som Oompa Lompa i godterifabrikken og pakket inn flere drops enn jeg har telling paa.

Liten del av Carandang

5th day of Christmas: Avatar
Vi skulle proeve oss se Avatar igjen, men paa grund av Manila Filmfestival saa gaar det kun Tagalog filmer enda ogsaa. Saa bommert. Men vi fikk en fin dag med to Filipinske soeskenbarn\tremening\firmening av Lisa, paa kjoepesenter og biltur. Jeg kjoepte meg verdens kuleste skolesekk! I rock!

PoolXmasParty

Juleaften: Swoush!
Dagene begynner gaa litt i surr, og jeg trodde jeg spilte basket denne dagen, men ejg var ikke med, for jeg hadde en skypedate eller to. Jeg leste litt i alle fall, og spiste mat. Mye mat. Julemiddagen var dumplings, ris, gryte og poelse, skinke og ost rullet i kylling, som igjen var fritert med broedsmuler. Siden jeg aldri har vaert noen ribbefan (no offence mother) saa passet dette meg ypperlig, og jeg ble kvalm som bare juling etter en porsjon for mye. Ja! Naa husker jeg. Jeg begynte juleaftendagen med aa gaa til markedet, eller filipinotantene tvang meg paa en tricycle (tuk tukish) fordi de ville ikke gaa, hvor jeg handlet masse frukt. Frukt for hundre korner! Det er mye frukt det! Jeg laget saa fruktsalat, og det ble mye, men den ble god, men litt , lite soet for filipinerne, som er litt av noen soetnoser. Pakkene ble aapnet etter middag i full fart, og det var over paa fem minutter (slik Mormor ville likt det) Vi fikk eventyrmelkesjokolade fra tante (og er evig takknemlig for det) og et kort med deler-av-familien-bildet og kort fra mormor (som vi ogsaa er veldig glad for) Bildet: JapJap er fornoeyd

1st day of Christmas: Bomtur
Vi skulle paa kino denne dagen. Tante Lisa sa at denne dagen gaar alle barna rundt aa tigger gaver og penger, saann for skoey, saa det var slitsomt aa vaere hjemme, saa kino skulle det bli. Vi skulle se Avatar var planen, men siden det var premiere paa fire nye blockbustertagalog(filipino)filmer saa var den tatt av allerede. Det ble lunch og litt handling paa rundt kinosalen foer vi bestemte oss for aa dra paa kasino i stedet. Vi kom dit etter to og en halv time i bil, men de tvar stengt, saa veien hjem ble litt lengre. Vi spiste gryte, men hodet blandet seg med magen, og jeg maatte gi meg, etter at Lisa sa innholdet var blod og saant. Blod hadde jeg ikke noe imot, men "og saant" gjorde at siste munnfull ble veldig analysert teksturmessig, og jeg ble litt kvalm. Men skal proeve igjen, for det er masser av det enda! :DBildet: Sjokolade og godis er jul her og, og JM har faatt sin del

2nd day of Christmas: BBQ
Nils ble igjen hjemme, mens jeg ble med til bassenget. Der badet vi utendoers (ikke gjort i jula foer) og grillet og hadde picnic utendoers (heller ikke gjort) hele dagen. Jeg fikk massasje i svoemmebassenget, og det var godt :D

Jul paa Filipinene

God Jul

Det er litt julestemning her og. Inne er det naa 27 grader, saa regner med det er litt mer ute. Solen er fremme av og til, men for det meste overskyet. Det er en fin bris, som hjelper masse paa temperaaturen. De har juletraer her, men alle er av plast. Lys blinker, men det er mindre av det enn jeg hadde sett for meg. I dag skal vi bare spise og drikke, kose oss og le. Julehandelen er ferdig, og jeg skal proeve lage fruktsalat som et bidrag til maten. Det er fint aa gaa paa markedet aa kjoepe inn fersk, mode, asiafrukt. Mango er godt. Ananas ogsaa. Haaper det slaar an, men kan bli for lite soett for barna, som ikke er saa glad i frukt.

Oenske alle der hjemme og de der borte en kjempefin Jul! Maatte det vaere fred paa jord, englesang og glitter!

Our House

Da er vi kommet godt til rette paa filipinene. Vi vandrer fritt rundt i huset som alle andre i nabolaget, og har blitt introdusert til alle slektingne, som alle bor i ei gate. Men her er det ikke bare tanter og onkler, det er gammeltanter, tremeninger, firmeninger og gassillionmeninger. Det er blitt mye aa holde styr paa, saa tankekart, kallennavn, og slektstre er blitt en noedvendighet.



Vi kan naa ogsaa telle til ti, de fleste husdynavn, og si enkle strofer paa Tagalog (Filipinsk) som er morsomt, for de blir saa veldig veldig overrasket. Vi har ogsaa vaert paa juletrefest, marked, en dansekonkuranse, baadeland, og bare kos og gammen, kjempemasse gammen.

Det er masse mat her og, ikke bare slektninger. De spiser masse. Kjempemasse, synes vi i alle fall. De ler av oss naar vi sier vi er mette, og kommer med en asjett eller to :P Det er koselig, og det er fint aa vaere mett, men maa jo passe paa midjen i disse juletider. Det er mye soett her i landet og, og slekten har hjemmegodterifabrikk, som de sitter med ganske mye av tiden. Det er blitt laget over 10 000 drops i det ene huset mens vi har vaert her, og alle er blitt pakket inn ett og ett for haand. Sjokolade lager de og, men den har vi ikke smakt enda. Vanksleig aa passe paa midjen i dette landet :P

Final Destination

Vi er vel fremme paa filipinene naa. Vi ble moett av Tante Lisa, hennes soester og en svoger paa flyplassen. Etter en natts reise ble det litt soving foer omraadet et stykke ut av Manila ble utforsket. Vi har ikke rukket saa mye enda, men ble med til et kjoepesenter litt inne i byen, hvor vi har vandret litt rundt. Vi er blitt introdusert til store deler av slekt og naboer, og jeg tror jeg husker to navn til naa. Noen strofer Filipinsk/Tagalog er ogsaa blitt innoevd.

SoerOestasia del 2:
Trafikk:
Vi er vedlig innponert over hvor mye som egentlig faar plass paa en scooter. Den blir lesset full av alt fra materialer til en vannboeffel. Familieutflukter kan ogsaa foregaa med bare en scooter per familie. Minstegutt sitter mellom beina paa far, mens han spiser litt frukt fra en plastikkpose. Far er selvfoelgelig sjaafoer, mor sitter bak, og har en telefonsamtale med nabokona. Siden det fortsatt er plass blir en sekk ris plassert foran minstegutt, og mor klarer vel holde denne kurven med ti ender i den andre handa. Hvorfor ikke bare ta med Bestemor med det samme. Det er jo plass til henne ehlt bakerst, og hun kan vel ta med seg klasen med bananer vi hadde tenkt ta med til markedet.

Annet som er vanskelig aa forstaa seg paa er trafikkreglement. Det er faktisk veldig faa. I Vietnam og Kambodsja var tanken tut til de slipper deg frem, og tut foer alle kryss, svinger og lignende, hvor farlige situasjoner kan forekomme, slik at folk vet du kommer. Vikeplikt finnes ikke. Kjoereretning er valgfritt, spesielt for motorsykler. Og om man vil foelge lyskryss er mer eller mindre opp til en selv.


Ved Ankor watt er det ogsaa et tempel, som er ganske kjent for at sine lokaler og utseende er blitt brukt i filmen Tomb Raider, med Angelina Jolie som Lara Croft. Saa dette ble besoekt og gjennskapt. Lars ble Croft, cause lets face it, I got the lips :D

Same Same, but VERY different

Vi forlot Phnom Pehn med gode minner og med oenske om aa en gang returnere hit. Beklager Mormor. Vi ankom Siem Reap, som i motsetning til hovedstaden er oversvermet med turister, og ikke uten grunn. Dette er hjembyen til Angkor Wat, nasjonalhelligdommen til Kambodsja, og det sies aa vaere verdens stoerste religioese bygg. Det er litt trist for menneskene har mistet sine smil, og funnet pengegliset istedet. Her tar de igjen for alt de ikke proevde selge oss i hovedstaden. I tilleg er barna satt i arbeid for aa selge det meste av krimskrams rundt de mange templene i omraadet, for jezez det er mange templer. Beklagerligvis har vi et tilfelle av elektrsik USBkobling igjen, saa bildet er hentet fra nett :P

Uansett begynner SoeroestAsia aa gaa mot slutten, og det er bare en busstur til Bangkok, og fly videre til Filipinene igjen, foer hele reisen avsluttes. SoerOestAsia har bydd paa mye, saa synes det fortjener en liten oppsumering i biter. Foerste del er tilnaerming til turister: (Ut i fra mitt perspektiv og opplevelser)

TukTuksjaafoer: Hello my frined! Tuk tuk? (Whiteboy! Tuk tuk?)
Resiende: No thank you
Tuk tuk: (Maybe he didnt hear me) Where you go? Tuk Tuk?
Reisende: No thanks
TT: (Damn, hes deaf) Tuk tuk sir. Cheap.
Resiende No. Walking
TT: (Maybe he is high) You want a smoke. You know
Reisende: No!
TT: Boom boom?

Shop lady: Hello mister. You buy something?
Mister: Just looking.
Lady: Please come in my shop. (ill never let you leave)
Mister: How much?
Lady: 20$ (hihihi)
Mister: Oh
Lady: But i can do discount. Speciale price for you. You speciale customer. (Blasted. He didnt go for it)
Mister: I was thinking like 3$
Lady: 3$!! HAHAHAHA!! You crazy. (He is on to me) This is handmade. Quality. Real. Now give me real price. How much you want to pay. (Like 19$)
Mister: I think its too much for me anyways. Sorry.
Lady: (Crap, he is on the move) I give you 17$. Good price. Good for me, good for you (Very good for me)
Mister: No thank you. Bye
Lady: Ok Ok! 10$! (Damn he is on the street) 7$! Last price! Ok! 6!

Hotel owner: Nice room yes. You see Aircon?
Tired tourist: Yes, its very nice.
Owner: Yes, and only 15 dollars.
Tourist: Didnt you say 12$?
Owner: No no no. You dont hear me. (Or did I. Hehehe)
Tourist: Im pretty sure.
Owner: That is no aircon
Tourist: You said aircon
Owner: No no no. (Come on!)
Tourist: Well, ill have a single room)
Owner: Ok, this way. (Yiha!)
Tourist: But this is a different room than the way i saw
Owner: Same same (but very different)

<3 Cambodia

Vi hadde vel noen andre forventnigner til Kambodsja enn det vi har opplevd saa langt. Vi kom inn med bildene av fattigdom og elendighet in a way, men Kambodsja har vist oss mer enn det. Fattigdom er til stedet, og vi har sikkert ike sett det vaerste, men i motsetning til de tre andre soeroestasialandene vi naa har reist gjennom er det betraktelig mange fler nye biler, anlegg og butikker her. Ikke at de ter det man boer se landet paa, men det er noe vi har merket oss. Lexuser og Landrovere tuter seg frem mellom scootere, tuk tuks og sykler. Elendighet har vi nok sett litt av, men heller rettet mot husdyr, som blir mer eller mindre etterlatt til seg selv. Dyrevern er noe landet kanskje mangler, men det gjelder flere land. Smilene som ble nevt i sist innlegg fra Vietnam, er tredoblet i dette landet, og er mye stoerre. De peker og ler, og her faktisk fordi jeg ser rar ut, og ikke fordi jeg er en pengekilde, og jeg liker det.

Etter et besoek paa S21 og Killing fields som viser den forferdelige historien til Kambodsja, hvor en tredel av befolkningen gikk bort, moette vi en 14 aar gammel gutt, som ville vise oss skolen sin. Vi ble med og flere og flere barn hang seg paa. Nils spilt elitt basket, mens Lars ble opptatt etter aa ha tatt et bilde og vist det paa skjermen. Da ble det "Lao, Lao (Lars, Lars) take picture!" som ble nesten foer knipset etterfulgt av "Can i see?" Vi moette to av laererne paa skolen, som inviterte oss til aa komme tilbake aa hjelpe dem undervise engelsk dagen etter. Saa vi utsatte reisen videre med en dag og moette opp klokken 5 for kveldsundervisning. Vi gjorde vaart beste med aa hjelpe til, og forklare litt om det rare landet vi kom fra, som var saa fryktelig langt borte.


Skoleklokka ringte ut (ingen klokke im afraid) og vi ble invitert av flere barn for aa see huset deres og hilse paa familiene deres. Vi ble invitert til middag av alle sammen. Gjestfrihet paa hoeyt plan. Det var rart aa sitte i en liten trehytte med en familie paa seks, pluss bestemor uten tenner, snakke og le, og vaere "same same" men vasnkelig og ikke tenke "but different". Barna betaler 3 dollar uken eller maaneden (ikke helt sikker enda, for engelsklaereren var ikke saa god i engelsk) saa noen av barna vi moette bare hang seg paa og fikk en gratisdag paa skolen i dag. Det er mye en skulle gjort. Det er saa lite som skal til. Da er det vanskelig aa snakke og le med en familie paa seks, pluss bestemor uten tenner, uten aa bli litt trist, men samtidig saa glad, for de smilene man faar.

Gooood night, Vietnam!

Dette blir en kjappis:

Etter en hyggelig kveld med to danske piger og baal paa stranden, har vi forlatt den oede oe, med baat og med buss, og kommet til en by ganske naer grensen til Kambodsja, ved Mekhong elven, som vi tidligere har drevet paa med baat i Laos. I morgen skal vi drive motstroems og over til det nye land Kambodsja, og til Phom Phem.

Her har vi vaert paa tur rundt byen. Vi har vaert aa sett rismarker, flytende marked, baater, fiskefarmer, elv, vann, dyr og fugler. Helt villt. Og templer. Jeg holdt paa aa glemme templene. Templene har blitt bare rarere og rarere paa hele turen siden japan, hvor alt er ordentlig og serioest, til naa Vietnam hvor det er mer glassfiber, plast og batteridrevne lys.

Vietnam har i alle fall bydd paa mye forskjellig. Det bedre i Vietnam vil vaere
- Natur
- Jordbruket
- Smilene
- Baater
- Sol


Det som vi ikke har vendt oss helt til vil vaere
- Forlatte dyr
- Trafikk
- Tuting
- Stoeynivaa

Et vektet sammendrag

Da er det over to måneder siden jeg og Lars gjorde noe som helst i Norge. Det er lenge å være borte synes vi, og vi begynner nok å savne ett og annet begge to. Skjønt mange av tingene her nede veier opp for noe av det.

Ting som savnes:

Vann fra springen

Grovt brød

Ost

Vanntrykk

Xbox. Definitivt Xbox

Sengen sin

Høydepunkter

Været

Det å ikke ha eksamen. Definitivt det å ikke ha eksamen

Snorkling i Taiwan

Elefanter i Thailand

Båten på Mekongelva

Gårdsarbeid i Laos, inkludert en alkoholisert australiet. Definitivt inkludert en alkoholisert australier.

Spøkelseshuset i Kyoto

Strendene i Vietnam

Når man ikke er helt sikker på hvilken måned det er

Ting jeg har forlagt

To hotelparaplyer diverse steder i Tokyo. Skjedde på samme dag, forresten

Et håndkle jeg stjal i Japan og en ekkel poncho på et hostel i Taipei

Et håndkle jeg hadde betalt for i Hualien

Et fille til å ha på hodet. Ikke helt sikker på hvor det forsvant, men sannsynelig vis rett foran Laos.

Den lilla pennen min et sted i Laos

Nok et stjålet håndkle i Hoi An.

En reisebok i et vietnamesisk Taxi. Det eneste som var kjipt å rote bort

(det er pussig nok ikke noe bilder av ting som er glemt igjen)

Skader

Skrubbsår i hånda etter ei strand i Taiwan

Et ekkelt skrubbsår på foten etter gjørmevolleyball i Laos

Et rart sår ved roten av lilletåa, på undersiden, etter å ha sparka borti en stein

Lars har dunket hodet sitt i så mange kanter nå, at det nok kan måles i tapt mental kapasitet

Også: Lars ble bitt av en ape. Typisk Lars.

Reiseøyeblikk

En elefant spaserer forbi restauranten med blinklys teipet på halen i Chang Mai

Kjefte på båtmannskapet i Laos

Taximannen som kunne vise oss porno om vi kjørte med ham i stedet for bussen

Hunden som følger etter oss på Green Island

Den seksti år gamle tannløse dama i Vientiane som pusher ganja

Monsterinsektet på toalettet i Lya Valley

Bruke hullet i gulvet på toget som toalett. Alltid spennende

Silent night

Pa en oey i Vietnam. Ved en strand. Paa leting etter bungalow. Det er vel det vi har bedrevet tiden med etter 17 timer tog, en liten flytur og liten taxi. Vi hadde begge en droem om bungalow med hengekoeyer og utgangsdoer rett ut til stranden. Dette har vist seg aa vaere vanskelig aa oppdrive, selv om det er det hele oeya reklamerer med. Bungalow by\near\close to\not even walkingdistance to er egentlig mye det samme :P

Uansett er livet ganske bra med snorkling, bading og strand. Kanskje er vi litt for rastloese for strandlivet dog, hvor "ka ska vi gjoer no da" er et vanling spoersmaal. Vi merker desember med julelys og juletaer, men julestemning er vanskelig aa oppdrive i tredve varmegrader og akvariefisk. Snart staar Kambodsja for tur, foer turen mot bangkok og videre til Filipinene.

He took his last breat
out in the open sea
Dragged on to the beach
with his candle lit
He was put to rest
for eternity

Old lady showdown

(Beklager for any missing letters, men tastaturet er som aa skrive med skrivemaskin)

Vi er i en litt mindre by i Vietnam med navn Hoi An. Her er det en gamleby som er paa UNESCOlisten, og den minner litt om Bakklandet. Byen har vaet kjent for sine skreddere, saa med turismen har de blomstret opp som boder paa roerosmartnaen. Det er lettere aa faa en skreddersydd tangatruse, enn det er aa faa kjoept seg en kjekspakke. Paa grunn av den hoeye konkurransen begynner folk bli veldig iverige, saa naar man gaar gjennom markedet er det viktig ikke stoppe for lenge, slik at boddamen faar tak i deg. Hun vil holde deg fast, og ikke bry seg om at hun kliper seg fast, og virkelig kan paafoere litt smerte, bare hun faar solgt litt mer enn du hadde tenkt aa kjoepe, for litt mer enn du hadde tenkt aa betale. Paa stranden gaar de ogsaa rundt, disse vandrende bodene, og da er det viktig vaere psykisk sterk ogsaa. Jeg, som er en sucker for a sad story, lyttet selvfoelgelig til en kvinnes problemer. Etter en stund vil hun bare vise frem hva hun baerer paa og hvor tungt det er, forteller litt om raavarer og slikt, og hvor lite hun tjener per salg. Saa skal det plutselig handles. Jeg klarte vaere sterk denne gangen, men syklket hjem fra stranden med daarlig samvittighet. Et annet problem som viste seg for oss ved denne konkurransen er agresjon. Vi kom gaaende bortover stranden, hvor man kan laane en solseng mot en drikke eller lignende. En gammel dame viste stolt sine frem til Nils, men det var bare en, men hun var i gang med aa jage bort noen av de gamle kundene. Fra restauranten vegg i vegg kommer en annen dame springende nedover stranden "I see you first!" og begynte snu oss, saa vi kunne se hennes mange senger. Nils spurte om meny saa vi kunne se hva vi ville ha, noe den nye damen stolt kunne vise frem, men den foerste ikke hadde med. I det damen paa ca 40 gir oss menyen, kommer damen paa ca 50 mellom og slaar menyen ut av hendene hennes. De begynner rope til hverandre, og 40 damen tar sats mot 50damen, som langer ut et slag. De bryter lit i sanden, til den ene ligger halveis nede, og da tar 50 damen sjansen og hopper paa, for aa slaa villt. Nils og jeg tar hver sin dame og holder de tilbake til det kommer noen menn fra begge restaurantene. Vi bestemmer oss for at disse kanskje var litt aggresive, saa vi gikk videre. Bak meg kan jeg see den ene damen kaste en sandal og treffe en av kundene paa stranden. De fortsetter rope og skrike til hverandre, men i trygg avstand.

Island of the apes

Vi har nok en gang begitt oss ut paa baattur, men denne gang paa havet, og uten overlassing av diverse turister. Vi er i Vietnam, som jeg kanskje burde nevne, og vi tilbragte en natt i Hanoi, and then we were Hanoied, som dei seier. Vi tok derfor et tredagerskrus i Halong bay, hvor det er sanne fjell som stikker saann opp av vannet, med saanne baater rundt. Dette var sykt behagelig, noe takket vaere at karaokemaskinene ombord var oedelagt. Derfor ble det rolig kortspill, stille prat, tankefull beundring av lys, og oppovervendt stjernekikking. Pluss at vi ble proppet full av sjoemat. I grunnv var det hele veldig veldig turistete, med mange titalls vaater som laa ganske tett i tett, med poendlende smaabaater som tok med diverse grupper til diverse turistmaal, men mens ute paa havet har jeg ikke klaget, for det var godt.


Vi stoppet paa en oey hvor vi dro ut til Monkey island, og her ble det action. Stakkars lille Lars var opptatt med aa ta bilder av, det jeg trodde var en soet liten ape, men som kun var en avledningsmanoever. Bak meg hadde en gruppe paa 4+ aper samlet seg for aa raide bagen min. Kameravesken var halveis paa vei ut, og skjortsen var under undersoeking da jeg snur meg og ser. Jeg skvetter til, noe som ogsaa skremmer apene, men i motsetning til meg som hopper unda, hopper de til angrep. 16 aper klaster seg mot meg. Jeg hyler. Folk rundt preover aa rive ape for ape av meg, mens de gnager av meg ansikt og lemmer. Hehe. EWgentlig var det bare en som hoppet frem, og den klarte klore meg litt paa beinet. Thats all, men spennende var det. Resten av det oeyopphoildet skulle vaere paa en avslappende strand, men paa grunn av rampete aper, maatte en aldri lukke oyene eller snu ryggen til sakaene sine, for da var de der og raidet det som var. Saaret gror fint, og null fraading rundt munnen, heller ingen feber, so no worries mamma, mormor, tante, KI og andre som maatte bli skremt.

Farmen

"Kampen for tilvearelsen fortsetter"

Denne episoden kan inneholde sterke scener

Dagene paa farmen har blitt til tre. De tre nye deltagerne fran henoldsvos Norge og Danmark har proevd aa komme igang og hjelpe til med ukesoppdragene. Gjoermehuset staar ferdig, og Lars Og Freja fra danmark har kommet godt i gang med ysting og geitepass. Til naa har de vaert med aa lage tre oster, og flere er i gang, og i prosessen har de faatt smake paa "rett-fra-krana"-geitemelk, osteavdrypp og den ferdige osten. De har kostet geitedrit fra klokken seks om morgenen alle tre dagene og det med godt humoer. Trappen staar ferdig og Nils er fornoeyd med sin egen insats. Naa er det bare taktikken som staar igjen. De tre nye skandinavierne har klart og danne en liten avtale med en tredje nordmann, som har forlatt den tidligere storalliansen til fordel for en smekker dansk pige.


Siden huset staar ferdig, skulle det vaere fest paa farmen, og til fest, trengs et festmaaltid. Det ble bestemt at noe maatte slaktes. Paa grunn av en stor geiteflokk, og stor andel ubrukelige melkegeiter, uten melk, saa ble fire geiter slaktet. Diss ble krydret og slengt paa grillen.
Australieren paa 50 aar hadde tatt paa seg festantrekket, som bestod i en skjorte og bare sarong. Han var selvutnevnt grillmester, og kunne kanskje valgt en lengre sarong, med tanke paa all bending og squating han maatte gjoere. Festen ble en vellykket hendelse hvor deltager og bygdefolk svingte seg rundt med hverandre.

Ved utstemning dagen etterpaa, etter melking av resterende geite, hvor Lars klarte fa ut noen desiliter ble hele skandinaviergruppa stemt ut ved en vending i spillet. Tre ble sendt ned til hovedstatde, hvor den ene sa vider til bangkok, og de to andre snart i retning Hanoi, mens pigen ble sendt nordover paa egne eventyr.

Two faced village

Naa er vi kommet til Vangvien, byen med de to sider. Her kommer de fleste som reiser gjennom Laos. Her kommer de for aa sitte i en traktordekktube (stor badering) og seile nedover elva, med en oel i den ene handen og noe skummel sopp i den andre. Langs hele elven er det bygget opp Bungalower til soving, og barer til drikking. Det hele er en helt annen verden enn 100 meter bort fra elven, hvor de lokale selv bor. Vi derimot, bor paa en organisk bondegaard, hvor vi hjelper til frivillig, mot litt billig mat og billig overnatting. Jeg og ei dansk jente som vi bor sammen med naa, sto opp klokken seks i morges for aa hjelpe til i geitefjoeset, med rengjoering og mating. Etter frokost hadde Nils kommet i gang med aa hjelpe til med aa bygge ei trapp til et Mudhouse, de har bygget paa ganske lenge, som bare mangler trappen og et lag maling naa. Lars heiv seg med, og fikk pusse med sandpapir. Jeg klarte skade meg paa det, saa fikk ikke leke med de stoerre verktoeyene. Det er blitt vaar hverdag, og det er ganske goey. Her moette vi ogsaa en Troender, med en mor fra soeberg, og som tidligere er kattaelev. Alt er bare fryd og gammen, men mest gammen, bare gammen egentlig.

(USBinngangen er elektrisk, saa ingen bilder denne gang)

Dagens soundtrack:
Kate Bush - A (wo)mans work

Morning munk munchies

Denne tidligere franske kollonien har vist seg, tross av baatepisoder og random overprising, aa vaere et fint og koselig sted. I gaar kveld saa moette vi paa svenske jenter som vi tidligere hadde bekjentskap med fra jungeltur i Thailand. De kom vandrende ned gaten og vi vinket dem inn. Vi bestemte derfor oss for aa dra paa en ny minijungelsafari i dag, med litt fossefall, litt baat og litt vandring selvfoelgelig. I helt fantastsike blaatt og groent vann, vadet og badet vi, sammen med elefanter og andre turister. Det begynte desverre aa regne litt etter hvert, slik at vi tok turen hjem igjen. Ved dette tidsunk var det faktisk ganske kjoelig, noe som er en ny opplevelse for oss i Laos.
Alltids nye venner i vente i skogen

Elers har det veart ganske steikvarmt, og man svetter like mye som i en vanlig jungeltur. Derfor har vi ikke gjort saa alt for mye enda, men vandret litt rundt og sett paa hus og gateselgere. Men i morges sto vi opp halv fem, for aa komme ut til munkemating. Munkene faar ikke penger saa de maa faa maten sin fra folk. Hver dag, klokken seks om morgenen gaar munkene en runde, hvor folk sitter paa puter pa fortauet og putter bananer, ris og andre vegetablske godsaka i toenna deiras. Nesten som Halloween, bare hver dag. De fleste var turister og ikke buddhuister i det hele tatt, men munkene maa jo ha mat. Problemet var at vi sto opp halv fem, for informasjon hadde sagt oss at det begynte tidligere denne dagen, paa grunn av fullmaanen, dette stempte ikke. Det startet heller en halvtime senere enn det bruker, saa vi hadde ventet to timer, foer munkene kom sluntrende forbi og rista litt paa toenna og ropte: Surt, soett eller salt!
Dagligliv i Laos

The Boat that Rebelled

I loepet av de siste dagene har vi tatt oss over til Laosisk land, og tatt baat oppover elven Mekong, i en todagers periode til LuangPrabang. Men dette hoeres kanskje lett ut, men det skulle det vise seg ei aa vaere.

Det hele begynte med en liten motorbaat tvers over elven fra Thailand til Laos, hvor passet skulle sjekkes, stemples og undersoekes i en uendelig mengde. Saa kom mannen som hadde delt ut imigrasjonsskjema tilbake for aa ta en prat med vaar gruppe, som var paa 14 stk paa dette tidspunkt. Han fortalte fakta om landet, om baaten og om veiene i Laos. Vi skulle ta slwboat, som i foelge han var et helvete, og i byen vi skulle stoppe for natten var det verste stedet i Laos, med null elektrisitet, og bare kriminalitet. Derfor endte ti av fjorten med aa betale ekstra for aa ta buss i stedet.

Vi fire som var igjen ble saa tatt med til baaten, men var litt seine paa grunn av flere passkontroller. Der ble vi moett av en ny gruppe, som sto paa stranden, som ikke fikk komme ombord. Inne i baaten var det allerede folk sittende paa gulvet, og staaende, hvor vi ble rundt 20 stykker som ble staaende paa stranden. Det oppsto litt diksusjon mellom de som allerede hadde plass og vi paa stranden. I reiseboeker er det sagt at er baaten full, saa maa man ikke gaa ombord, dette blir fort farlig, saa vi begynte kreve en baat til fra de lokale, men de nektet. Av de inne paa baaten var det noen som var hjelpsomme, andre gav faen. Paa stranden var det noen som respekterte at det ikke var plass, mens noen gav faen og gikk ombord, til stor misnoey fra begge parter. Selv om de fleste ble enige om at vi maatte holde oss som en stor gruppe og kreve to baater, ville ingen av de allerede sittende komme ut igjen, for saa kanskje faa ny baat. Plutselig ble det bevegelse i baaten, og vi ble nearmest dyttet ombord av random lokale, mens de ombord paa baaten stengte mer eller mindre for. Det oppsto lettere panikk. Nils startet rope, en russer ropte, og en sveitser. En av baatfoererne begynte loesne paa tau, og rampa. En smaabarnsfamile fra danmark ble delt opp, hvor mor ville ta med de to minste jentene av baaten, og ble skilt fra far og stoerstejente. Alle jentene begynte hyle. Flere beynte rope. Lokale dyttet paa baaten. Lars og noen briter og hollendere hoppet av, og flere kom etter. Det ble saa igjen diskusjoner mellom lokale, sittende og strandende. PLutsleig ble det bevegelse fra inne i baaten hvor flere av de som allerede hadde sitteplasser kom av for aa vise de lokale hvor mange de var. Vi fikk til slutt to baater. Noen hadde forlatt bagasjen sin ombord paa baat1, og satset paa at det var noen som tok vare paa den i neste havn. Andre av de strandede hadde hoppe ombord paa baat1 for aa sikre seg plass. Personer som tidligere hadde sittet paa gulvet, som ikke ville komme ut for aa vise hvor mange som ikke hadde sitteplass, hadde tatt plassene til de som gikk av for aa lage stor masse utenfor ganske med en gang. Slik laerte vi at folk er forskjellige. Baaturen var veldig fin, og vi hadde god plass, oel, myke seter og irer med kassegitar og floeyte.


Plassen vi overnattet var koselig, og vi bodde i et skur for 20kroner. Stroemmen bel slaatt av 22.30. Vi er naa i en litt stoerre by og bor i et fint gjestehus. Alt er vel.

Ch-ch-changes

Ting forandrer seg hele tiden. Noen ting forandrer seg hjemme mens jeg er borte, Thailand forandrer seg mens jeg er her og jeg forandrer meg og tingene mine mens jeg er paa tur. Alt flyter, har en enkel kar sagt en gang. Her er noen ting som har forandret seg:

Buksa:

Lyd: Jack Johnson - The 3 R's

Buksa ble i sin tid kjopt paa Nordlandsferie med familien. Den var alltid vaert alt for stor, men den hadde i sin tid store behagelige lommer, og kunne bli til shorts om vi ble enige om det. Dessverre ble den tynnslitt i rumpa, og siden den hang saa langt ned raknet skrittet nar jeg gjorde utfall (har alltid en time med utfall mot kvelden). Den ble sydd litt desperat i, men aa skreve over en plastpanda i Taipeis dyrehage ble saa alt for mye for den.

Den nye kjopte jeg paa det storste markedet i Bangkok, hvor det er dyrisk varmt og veldig mange ting. Thaienderne har en utpreget fiksering paa militaerestetikken, saa det finnes lite annet enn kamuflasjeklaer i mange handlegater. Den nye er derfor i vinterkamuflasje. Den har fine lommer, og noen rare traader som henger ut fra laarene. Den er alt for varm, og kan ikke bli til shorts. Den andre buksa ligger i ei soppelbotte paa et hotel i Bangkok. Den kostet 50 kroner.

Skoene

Lyd: Nancy Sinatra - These shoes are made for walking

Disse skoene har gaatt i omvendt arv fra Lars til meg, og de har blitt reddet fra forbrukermammens herjinger flere ganger enn det er hull i dem. De ble ikke saa varme, for de hadde saa god lufting, og de var svaert samarbeidsvillige naar de skulle paa og av. Saalene var dog ganske tynnslitte, og det var ikke mye demping i dem. Naar vi skulle paa tredagers jungeltur i Chang Mai maatte de avlives. Hoyreskoen hadde uansett revnet saa mye, at det begynte aa minne om en slags omvendt sandal.

De nye var hvite foer jungelturen begynte, og uopprettelig brune naa i etterkant. De har rode detaljer paa seg, og er egentlig helt greie. De kan derimot ikke puste, noe som gjoer at jeg ofte har rosintaer om kvelden. De kostet 50 kroner.

Haaret

Lyd: Sinead O'Connor - Nothing compares

Jeg fikk Maja til aa klippe av meg hestehalen for jeg dro, slik at det skulle blir mindre haar og passe paa. Det fungerte fint, men i lopet av en og en halv maaned har det blitt mer av det, og vaeret har blitt varmere og vannet mer klor og saltholdig. Det gamle haaret ble derfor ekkelt aa kjenne paa. En hyggelig frisor gav meg haarklipp, barbering og massasje i dag morrest. Det kostet 50 kroner.