
Vi befinner oss i en liten by kalt Dulikhel, litt utenfor Kathmandu. Vi sover på internat for internasjonale elever ved Kathmandu University, som er ca tjue minutter gange bortenfor. Vi Har fått visninger på universitetet og vi har vaert på nepalesisk fiskefarm, og forskningssenter. Vi fikk følge av Kjell Nilseen i India, men han hadde noe hastearbeid hjemme, så han har dratt hjemover. I dag skulle vi egentlig rundt på sightseeing i Kathmandu sentrum, men på grunn av en demonstrasjon arrangert av Maoistene, så er vi blitt låst fast i den lille byen her.
Nepal var et hyggelig land å komme til. Hundene ser friske og lykkelige ut. Det virker som om det bare er en tigger per by. Alle smiler og hilser. Barn løper fritt og prøver seg på litt engelsk. Smog. Det er det også nok av. Ikke fullt så koselig, og er grunnen til at jeg neppe kommer til å omtale Nepal som noe frisk pust. Det er et smoglag over hele dalen vi er i, mye på grunn av mursteinproduksjon. Alt her er i murstein. Pipene hvor de lages er det mange av, og de brenner alt de finner, så svart røyk pumpes ut hele dagen lang.
Kunne tatt på en topp, om jeg hadde sett denFjell. Vi har vært på fjelltur, men smogen gjør sikten dårlig. Selve turen ble også litt baklengs og rar, siden de kjørte oss til toppen, så gikk vi nedover, og mesteparten av turen gikk gjennom minibyen, og på asfalt. Men, vi fikk sett mye spennende blomster og innsekter, så vi klager ikke. Alle ppådro seg solbrenthet også.
Bønneflagg ved buddhisttempelRommet. Jeg deler nå rom med Oddvar, og badet er okkupert av noen nye "venner". Det er vanskelig å vite av alt som er der, hvor vi er helt uten lys på badet. Etter flere ganger å prøve jage edderkoppen under vasken eller bort fra dusjen generelt, så trodde jeg den hadde funnet sin plass. Men dag to, hvor jeg satt meg ned på do, med hodelykt, satt den i et hjørne som jeg kunne tolerere, og jeg følte jeg hadde kontroll nok til at jeg kunne slappe av. Jeg gjorde mitt og vasket hendene. Kom ut i halvlyset fra rommet, og legger merke til noe mørkt på skulderen min. Dette var en ny edderkopp, nesten like stor som en hånd! Nesten. Et vin og en håndflaten fikk den av. Etter å ha trodd at vi hadde blitt trygge på hverandre, så pushet den kompisene sine på meg. Jeg gikk lenge med småfrysninger og hadde flere imaginære i lakenposen. Mange spørsmål har gått gjennom hodet mitt; hvor kom den fra? Hva ville den? Hvor er den nå?
Jeg vet den er derI morgen begynner den lange reisen hjem. Jeg er nyklippet og klar for brødmat. Jeg klippet meg for en femmer igjen, og har ikke vrt så kort rundt ørene siden jeg var tre. Vi leverr godt, tross husarrest, og vi kommer hjem snart.
Souvenir nr.1













