Old lady showdown

(Beklager for any missing letters, men tastaturet er som aa skrive med skrivemaskin)

Vi er i en litt mindre by i Vietnam med navn Hoi An. Her er det en gamleby som er paa UNESCOlisten, og den minner litt om Bakklandet. Byen har vaet kjent for sine skreddere, saa med turismen har de blomstret opp som boder paa roerosmartnaen. Det er lettere aa faa en skreddersydd tangatruse, enn det er aa faa kjoept seg en kjekspakke. Paa grunn av den hoeye konkurransen begynner folk bli veldig iverige, saa naar man gaar gjennom markedet er det viktig ikke stoppe for lenge, slik at boddamen faar tak i deg. Hun vil holde deg fast, og ikke bry seg om at hun kliper seg fast, og virkelig kan paafoere litt smerte, bare hun faar solgt litt mer enn du hadde tenkt aa kjoepe, for litt mer enn du hadde tenkt aa betale. Paa stranden gaar de ogsaa rundt, disse vandrende bodene, og da er det viktig vaere psykisk sterk ogsaa. Jeg, som er en sucker for a sad story, lyttet selvfoelgelig til en kvinnes problemer. Etter en stund vil hun bare vise frem hva hun baerer paa og hvor tungt det er, forteller litt om raavarer og slikt, og hvor lite hun tjener per salg. Saa skal det plutselig handles. Jeg klarte vaere sterk denne gangen, men syklket hjem fra stranden med daarlig samvittighet. Et annet problem som viste seg for oss ved denne konkurransen er agresjon. Vi kom gaaende bortover stranden, hvor man kan laane en solseng mot en drikke eller lignende. En gammel dame viste stolt sine frem til Nils, men det var bare en, men hun var i gang med aa jage bort noen av de gamle kundene. Fra restauranten vegg i vegg kommer en annen dame springende nedover stranden "I see you first!" og begynte snu oss, saa vi kunne se hennes mange senger. Nils spurte om meny saa vi kunne se hva vi ville ha, noe den nye damen stolt kunne vise frem, men den foerste ikke hadde med. I det damen paa ca 40 gir oss menyen, kommer damen paa ca 50 mellom og slaar menyen ut av hendene hennes. De begynner rope til hverandre, og 40 damen tar sats mot 50damen, som langer ut et slag. De bryter lit i sanden, til den ene ligger halveis nede, og da tar 50 damen sjansen og hopper paa, for aa slaa villt. Nils og jeg tar hver sin dame og holder de tilbake til det kommer noen menn fra begge restaurantene. Vi bestemmer oss for at disse kanskje var litt aggresive, saa vi gikk videre. Bak meg kan jeg see den ene damen kaste en sandal og treffe en av kundene paa stranden. De fortsetter rope og skrike til hverandre, men i trygg avstand.

Island of the apes

Vi har nok en gang begitt oss ut paa baattur, men denne gang paa havet, og uten overlassing av diverse turister. Vi er i Vietnam, som jeg kanskje burde nevne, og vi tilbragte en natt i Hanoi, and then we were Hanoied, som dei seier. Vi tok derfor et tredagerskrus i Halong bay, hvor det er sanne fjell som stikker saann opp av vannet, med saanne baater rundt. Dette var sykt behagelig, noe takket vaere at karaokemaskinene ombord var oedelagt. Derfor ble det rolig kortspill, stille prat, tankefull beundring av lys, og oppovervendt stjernekikking. Pluss at vi ble proppet full av sjoemat. I grunnv var det hele veldig veldig turistete, med mange titalls vaater som laa ganske tett i tett, med poendlende smaabaater som tok med diverse grupper til diverse turistmaal, men mens ute paa havet har jeg ikke klaget, for det var godt.


Vi stoppet paa en oey hvor vi dro ut til Monkey island, og her ble det action. Stakkars lille Lars var opptatt med aa ta bilder av, det jeg trodde var en soet liten ape, men som kun var en avledningsmanoever. Bak meg hadde en gruppe paa 4+ aper samlet seg for aa raide bagen min. Kameravesken var halveis paa vei ut, og skjortsen var under undersoeking da jeg snur meg og ser. Jeg skvetter til, noe som ogsaa skremmer apene, men i motsetning til meg som hopper unda, hopper de til angrep. 16 aper klaster seg mot meg. Jeg hyler. Folk rundt preover aa rive ape for ape av meg, mens de gnager av meg ansikt og lemmer. Hehe. EWgentlig var det bare en som hoppet frem, og den klarte klore meg litt paa beinet. Thats all, men spennende var det. Resten av det oeyopphoildet skulle vaere paa en avslappende strand, men paa grunn av rampete aper, maatte en aldri lukke oyene eller snu ryggen til sakaene sine, for da var de der og raidet det som var. Saaret gror fint, og null fraading rundt munnen, heller ingen feber, so no worries mamma, mormor, tante, KI og andre som maatte bli skremt.

Farmen

"Kampen for tilvearelsen fortsetter"

Denne episoden kan inneholde sterke scener

Dagene paa farmen har blitt til tre. De tre nye deltagerne fran henoldsvos Norge og Danmark har proevd aa komme igang og hjelpe til med ukesoppdragene. Gjoermehuset staar ferdig, og Lars Og Freja fra danmark har kommet godt i gang med ysting og geitepass. Til naa har de vaert med aa lage tre oster, og flere er i gang, og i prosessen har de faatt smake paa "rett-fra-krana"-geitemelk, osteavdrypp og den ferdige osten. De har kostet geitedrit fra klokken seks om morgenen alle tre dagene og det med godt humoer. Trappen staar ferdig og Nils er fornoeyd med sin egen insats. Naa er det bare taktikken som staar igjen. De tre nye skandinavierne har klart og danne en liten avtale med en tredje nordmann, som har forlatt den tidligere storalliansen til fordel for en smekker dansk pige.


Siden huset staar ferdig, skulle det vaere fest paa farmen, og til fest, trengs et festmaaltid. Det ble bestemt at noe maatte slaktes. Paa grunn av en stor geiteflokk, og stor andel ubrukelige melkegeiter, uten melk, saa ble fire geiter slaktet. Diss ble krydret og slengt paa grillen.
Australieren paa 50 aar hadde tatt paa seg festantrekket, som bestod i en skjorte og bare sarong. Han var selvutnevnt grillmester, og kunne kanskje valgt en lengre sarong, med tanke paa all bending og squating han maatte gjoere. Festen ble en vellykket hendelse hvor deltager og bygdefolk svingte seg rundt med hverandre.

Ved utstemning dagen etterpaa, etter melking av resterende geite, hvor Lars klarte fa ut noen desiliter ble hele skandinaviergruppa stemt ut ved en vending i spillet. Tre ble sendt ned til hovedstatde, hvor den ene sa vider til bangkok, og de to andre snart i retning Hanoi, mens pigen ble sendt nordover paa egne eventyr.

Two faced village

Naa er vi kommet til Vangvien, byen med de to sider. Her kommer de fleste som reiser gjennom Laos. Her kommer de for aa sitte i en traktordekktube (stor badering) og seile nedover elva, med en oel i den ene handen og noe skummel sopp i den andre. Langs hele elven er det bygget opp Bungalower til soving, og barer til drikking. Det hele er en helt annen verden enn 100 meter bort fra elven, hvor de lokale selv bor. Vi derimot, bor paa en organisk bondegaard, hvor vi hjelper til frivillig, mot litt billig mat og billig overnatting. Jeg og ei dansk jente som vi bor sammen med naa, sto opp klokken seks i morges for aa hjelpe til i geitefjoeset, med rengjoering og mating. Etter frokost hadde Nils kommet i gang med aa hjelpe til med aa bygge ei trapp til et Mudhouse, de har bygget paa ganske lenge, som bare mangler trappen og et lag maling naa. Lars heiv seg med, og fikk pusse med sandpapir. Jeg klarte skade meg paa det, saa fikk ikke leke med de stoerre verktoeyene. Det er blitt vaar hverdag, og det er ganske goey. Her moette vi ogsaa en Troender, med en mor fra soeberg, og som tidligere er kattaelev. Alt er bare fryd og gammen, men mest gammen, bare gammen egentlig.

(USBinngangen er elektrisk, saa ingen bilder denne gang)

Dagens soundtrack:
Kate Bush - A (wo)mans work

Morning munk munchies

Denne tidligere franske kollonien har vist seg, tross av baatepisoder og random overprising, aa vaere et fint og koselig sted. I gaar kveld saa moette vi paa svenske jenter som vi tidligere hadde bekjentskap med fra jungeltur i Thailand. De kom vandrende ned gaten og vi vinket dem inn. Vi bestemte derfor oss for aa dra paa en ny minijungelsafari i dag, med litt fossefall, litt baat og litt vandring selvfoelgelig. I helt fantastsike blaatt og groent vann, vadet og badet vi, sammen med elefanter og andre turister. Det begynte desverre aa regne litt etter hvert, slik at vi tok turen hjem igjen. Ved dette tidsunk var det faktisk ganske kjoelig, noe som er en ny opplevelse for oss i Laos.
Alltids nye venner i vente i skogen

Elers har det veart ganske steikvarmt, og man svetter like mye som i en vanlig jungeltur. Derfor har vi ikke gjort saa alt for mye enda, men vandret litt rundt og sett paa hus og gateselgere. Men i morges sto vi opp halv fem, for aa komme ut til munkemating. Munkene faar ikke penger saa de maa faa maten sin fra folk. Hver dag, klokken seks om morgenen gaar munkene en runde, hvor folk sitter paa puter pa fortauet og putter bananer, ris og andre vegetablske godsaka i toenna deiras. Nesten som Halloween, bare hver dag. De fleste var turister og ikke buddhuister i det hele tatt, men munkene maa jo ha mat. Problemet var at vi sto opp halv fem, for informasjon hadde sagt oss at det begynte tidligere denne dagen, paa grunn av fullmaanen, dette stempte ikke. Det startet heller en halvtime senere enn det bruker, saa vi hadde ventet to timer, foer munkene kom sluntrende forbi og rista litt paa toenna og ropte: Surt, soett eller salt!
Dagligliv i Laos

The Boat that Rebelled

I loepet av de siste dagene har vi tatt oss over til Laosisk land, og tatt baat oppover elven Mekong, i en todagers periode til LuangPrabang. Men dette hoeres kanskje lett ut, men det skulle det vise seg ei aa vaere.

Det hele begynte med en liten motorbaat tvers over elven fra Thailand til Laos, hvor passet skulle sjekkes, stemples og undersoekes i en uendelig mengde. Saa kom mannen som hadde delt ut imigrasjonsskjema tilbake for aa ta en prat med vaar gruppe, som var paa 14 stk paa dette tidspunkt. Han fortalte fakta om landet, om baaten og om veiene i Laos. Vi skulle ta slwboat, som i foelge han var et helvete, og i byen vi skulle stoppe for natten var det verste stedet i Laos, med null elektrisitet, og bare kriminalitet. Derfor endte ti av fjorten med aa betale ekstra for aa ta buss i stedet.

Vi fire som var igjen ble saa tatt med til baaten, men var litt seine paa grunn av flere passkontroller. Der ble vi moett av en ny gruppe, som sto paa stranden, som ikke fikk komme ombord. Inne i baaten var det allerede folk sittende paa gulvet, og staaende, hvor vi ble rundt 20 stykker som ble staaende paa stranden. Det oppsto litt diksusjon mellom de som allerede hadde plass og vi paa stranden. I reiseboeker er det sagt at er baaten full, saa maa man ikke gaa ombord, dette blir fort farlig, saa vi begynte kreve en baat til fra de lokale, men de nektet. Av de inne paa baaten var det noen som var hjelpsomme, andre gav faen. Paa stranden var det noen som respekterte at det ikke var plass, mens noen gav faen og gikk ombord, til stor misnoey fra begge parter. Selv om de fleste ble enige om at vi maatte holde oss som en stor gruppe og kreve to baater, ville ingen av de allerede sittende komme ut igjen, for saa kanskje faa ny baat. Plutselig ble det bevegelse i baaten, og vi ble nearmest dyttet ombord av random lokale, mens de ombord paa baaten stengte mer eller mindre for. Det oppsto lettere panikk. Nils startet rope, en russer ropte, og en sveitser. En av baatfoererne begynte loesne paa tau, og rampa. En smaabarnsfamile fra danmark ble delt opp, hvor mor ville ta med de to minste jentene av baaten, og ble skilt fra far og stoerstejente. Alle jentene begynte hyle. Flere beynte rope. Lokale dyttet paa baaten. Lars og noen briter og hollendere hoppet av, og flere kom etter. Det ble saa igjen diskusjoner mellom lokale, sittende og strandende. PLutsleig ble det bevegelse fra inne i baaten hvor flere av de som allerede hadde sitteplasser kom av for aa vise de lokale hvor mange de var. Vi fikk til slutt to baater. Noen hadde forlatt bagasjen sin ombord paa baat1, og satset paa at det var noen som tok vare paa den i neste havn. Andre av de strandede hadde hoppe ombord paa baat1 for aa sikre seg plass. Personer som tidligere hadde sittet paa gulvet, som ikke ville komme ut for aa vise hvor mange som ikke hadde sitteplass, hadde tatt plassene til de som gikk av for aa lage stor masse utenfor ganske med en gang. Slik laerte vi at folk er forskjellige. Baaturen var veldig fin, og vi hadde god plass, oel, myke seter og irer med kassegitar og floeyte.


Plassen vi overnattet var koselig, og vi bodde i et skur for 20kroner. Stroemmen bel slaatt av 22.30. Vi er naa i en litt stoerre by og bor i et fint gjestehus. Alt er vel.

Ch-ch-changes

Ting forandrer seg hele tiden. Noen ting forandrer seg hjemme mens jeg er borte, Thailand forandrer seg mens jeg er her og jeg forandrer meg og tingene mine mens jeg er paa tur. Alt flyter, har en enkel kar sagt en gang. Her er noen ting som har forandret seg:

Buksa:

Lyd: Jack Johnson - The 3 R's

Buksa ble i sin tid kjopt paa Nordlandsferie med familien. Den var alltid vaert alt for stor, men den hadde i sin tid store behagelige lommer, og kunne bli til shorts om vi ble enige om det. Dessverre ble den tynnslitt i rumpa, og siden den hang saa langt ned raknet skrittet nar jeg gjorde utfall (har alltid en time med utfall mot kvelden). Den ble sydd litt desperat i, men aa skreve over en plastpanda i Taipeis dyrehage ble saa alt for mye for den.

Den nye kjopte jeg paa det storste markedet i Bangkok, hvor det er dyrisk varmt og veldig mange ting. Thaienderne har en utpreget fiksering paa militaerestetikken, saa det finnes lite annet enn kamuflasjeklaer i mange handlegater. Den nye er derfor i vinterkamuflasje. Den har fine lommer, og noen rare traader som henger ut fra laarene. Den er alt for varm, og kan ikke bli til shorts. Den andre buksa ligger i ei soppelbotte paa et hotel i Bangkok. Den kostet 50 kroner.

Skoene

Lyd: Nancy Sinatra - These shoes are made for walking

Disse skoene har gaatt i omvendt arv fra Lars til meg, og de har blitt reddet fra forbrukermammens herjinger flere ganger enn det er hull i dem. De ble ikke saa varme, for de hadde saa god lufting, og de var svaert samarbeidsvillige naar de skulle paa og av. Saalene var dog ganske tynnslitte, og det var ikke mye demping i dem. Naar vi skulle paa tredagers jungeltur i Chang Mai maatte de avlives. Hoyreskoen hadde uansett revnet saa mye, at det begynte aa minne om en slags omvendt sandal.

De nye var hvite foer jungelturen begynte, og uopprettelig brune naa i etterkant. De har rode detaljer paa seg, og er egentlig helt greie. De kan derimot ikke puste, noe som gjoer at jeg ofte har rosintaer om kvelden. De kostet 50 kroner.

Haaret

Lyd: Sinead O'Connor - Nothing compares

Jeg fikk Maja til aa klippe av meg hestehalen for jeg dro, slik at det skulle blir mindre haar og passe paa. Det fungerte fint, men i lopet av en og en halv maaned har det blitt mer av det, og vaeret har blitt varmere og vannet mer klor og saltholdig. Det gamle haaret ble derfor ekkelt aa kjenne paa. En hyggelig frisor gav meg haarklipp, barbering og massasje i dag morrest. Det kostet 50 kroner.

Jungle Birthday

Da er vi kommet tilbake fra jungeltur. Vi er tilbake i Chiang Mai, og skal snart en tur ut med de andre i reisefoelget som vi har moett. Jungelfoelget bestaar av tre britiske jenter, tre svenske jenter, to scotsmen og oss to nordmenn, pluss to thaiguider, med forenklede navn til Tarzan og Tiger.

Dag1
Det var mye oppover, og i den varmen som var, saa ble dette en svettetur uten like. Jeg tror aldri jeg har vaert saa blaut av egen kroppsveske noen gang i hele mitt liv. Paa noen stopp rakk du slutte svette dritmye, og kanskje toerke litt, men det tok ikke lang tid foer du var gjennomblaut igjen. Dette gjaldt hele partiet, og ikke bare meg. Selv om dusjen var ei ikran i et shabby bambusskur, saa var den SWEET! Denne natten ble tilbragt i en landsby oppe i fjellsiden, og vi server hjemmelaget mat, som var noe av det beste jeg har spist. Vi ble kjent over en flaske Thai Whiskey jeg hadde kjopt i gave til Nils, som vi laerte paa vei opp at egentlig er rom. FAIL til Lars. Alt ble pakket ned igjen dagen etter, og skol skulle sjekkes foer de ble tatt paa. Det glemte Lars, men det gikk bra. Etter en stund med pakking, ser han tilbake der hvor skoene hadde staatt, og som dere kan se, saa har jeg faatt meg en venn, som heldigvis hadde vett nok til aa hverken klatre opp i sengen eller skoen. Phew!

Dag2
Litt oppover, men mye enklere runde i dag. Vi saa fire slanger tilsammen, jeg saa en. Vi stoppet aa spiste lunch, som ogsaa var god i en ny landsby, foer vi gikk videre til hvor vi skulle sove, som var ved siden av en foss. Her ble vi kjoelt ned, foer nok en hyggelig kveld med god mat, og chang. Bursdagen til Nils ble feiret med kake, som den ene skotten hadde tatt med, og med magiske lys som ikke ville blaases ut. Jeg hadde mareritt om edderkopper denne natten, tydeligvis paavirket av hva jeg vaaknet ved siden av den morgenen, og av resten av de digre edderkoppene vi har sett etter det. Denne natten ble det faktisk ganske kaldt, og vi sov hardt i noen bungalower.


Dag3
Foer dette saa har vi ikke foelt det for turistaktig paa tur, men saa fikk vi for foerste gang se andre vestlige paa tur, og det ble plutselig et brudd med jungeltilvearelsen vaar, som vi alle var enige kunne vart mye lenger. Vi gikk et stykke, et stykke paa lasteplan foer vi fikk en runde paa elefantrygg. Saa et stykke med minibuss, foer vi farten ned en elv, paa sammenbundet bambus. Alt var veldig rolig og behagelig. Vi lever enda.

Bai bai Bangkok

Selv om det har vaert vanskelig aa slappe av i Bangkok, har jeg faatt kommet meg litt unna. Kommer akkurat fra vaart rooftop-pool paa hotellet, og skal snart sette oss paa nattoget til Chang Mai. Der skal vi ut paa en jungeltur, som skal vaere temmelig safe (mormor)

Det blir godt aa komme bort fra Bangkok, for jeg merker en slight endring i holdning. Jeg har gaatt bort i fra aa smile og takke pent nei til alle foerespoersler jeg faar, i stedet ser jeg bort aa vinker hoeflig nei med armen, og kan kanskje gi fra meg et nei av og til. Men det jeg egentlig har lyst til er aa si: "F*** off! If I need a taxi, i will ask for a f***ing taxi. For Gods sake im only going a hundred meters to get some food. And for f***s sake, dont ask me if i want Ping pong show. If i feel the need, which isnt likely, to see a poor woman shoot ping pong balls, i will come running. But just fuck off! And i have a f***ing suit allready!" Hihi. Et lite utbrudd. Sikkert greit aa faa det ut her i stedet for til alle paa gaten, for da hadde det tatt opp en del tid.

Ellers saa skulle det vaert kjentmannsproeve her i byen. Taxi og Tuk tuk vet hvor de vil kjoere deg, men har lite kjenskap til andre steder i byen. Men selv om du finner en som kan ta deg med dit du vil, vil du nok bli forespurt om en snartur innom en silkebutikk eller reisebyraa av hans valg.

Eller har vi det fint. Vaarruller er gode her.

The Bangkok gag

Hei. Da kommer foerste melding fra Bangkok. Ja, hva kan man si. Har det lettere opp i halsen. Vi har i alle fall veart her i tre dager og har to igjen, og har kanskje bestemt oss at vi ikke kommer til aa ta turen tilbake, saann med mindre vi maa. Vi kan heller dra til Mallorca, eller Sunny Beach, og det tror jeg i tillegg ville vaere mer behagelig. Som Nils uttalte, saa skulle han gjerne ha snakket med noen som ikke hadde et oenske om aa aselge oss noe, det hadde vaert en lettelse. Mine tanker om dette stedet er at det er slitsomt. Det er slitsomt aa konstant ga rundt aa vaere mistenksom. Folk kan virke hyggelige, men jeg gaar tydeligvis med en t-skjorte hvor det staar "please screw me over!" Uansett hvem jeg moeter paa saa er jeg blitt noedt aa virke uinteressert og streng, og som jeg har laert ved flere anledninger: om du gir dem handa, baade fysoisk og i den mer vage betydningen, saa kommer du deg ikke unda, med mindre du snur ryggen til aa trekker tilbake handa i flukt.

Andre ting vi har laert i Bangkok:
- Kostnaden paa en drosjetur kommer an paa hvilken farge de har paa nummerskiltet
- They dont just screw you, they screw each other as well
- I bangkok har de en big buddah, en sleeping buddah, en lucky, en sitting og en happy buddah, og sikkert en del fler
- Denne uken er det feiring av Thai new year

Desverre er det ingen bilder fra Thailand enda, paa grunn av noen kameravanskeligheter, saa kos dere med random zoobilder.

Til noe mer random; saa har roller begynt aa deles blant oss to. Quotes i "".
Lars:
- Frontpart: "Ae like aa kom frem" ergo fem meter foran
- Mr. Ubeslutsom: "For mae har det itj saa my aa si egentlig"
- Positiviteten: "Om en vil, saa gaar det"
- Moralens vokter: "Ae gaar der det e lov aa gaa ae"

Nils:
- Sugardaddy: "Kor my traeng du?"
- Mr. Direction: "Alle jaevla kartan e jo feil!"
- Avrusning gone wrong: "Dem har pepsi max her"

Takker for oss, for now.

Ladyboy madness

Naa er det snart slutt paa turen her i Taiwan. Vi har tatt en runde rundt hele denne groenne/industrielle oeya, som dere skjoenner har mange sider. Vi er tilbake i Taipei etter et lengre opphold helt paa tuppen av Taiwan, som heter Kenting. Her var det litt mer komersialisert, paa grunn av alle de fine strendene i omraadet, men det var lite, lett og behagelig. Paa grunn av tyfonen som er over Filipinene, saa har det vaert litt windy, men ok. Saa har faat lugget litt paa stranden, bodysurfet litt mer (SurfDave ville vaert stolt) og gjort litt generell rusling rundt. Vi fikk ogsaa vaere vitne til en festival for bedre buisness, med utkledde folk som danset og kastet fyrverkeri rundt seg (uten vaernebriller og utskytningspinne)

Vi feiret Fars bursdag her, uten far desverre, men alle detaljer faller ikke alltid paa plass. I hans aere spiste vi ting som han sikkert ikke ville ha sett for seg for moro skyld i vaare yngre dager en gang, paa grunn av heller lite variasjon i kosten, men vi er jo snart voksne, noen av oss i alle fall. Saa det ble friterte fisk, blekksprutball og... brace yourself: Oesters. (Ordered by Lars!) Det var helt ok, men kjente ikke noe effekt av skjella, heller ikke sann kjempemasse smak, men men, naa er det krysset av listen. Blekksprut er seigt i ballform ogsaa.

Etter mat, ble det bestemt at vi skulle paa et av de tre store ladyboyshowene i byen, den lille byen vel og merke. Var litt usikker paa hva som skulle skje, men det ble startet med en dame i glitterkjole, som danset litt, men etter hvert gikk det jo opp for oss at dette ikke var bare dame. Ladyboyen fikk plutselig litt mindre klaer, men fortsatt decent, og jeg skal si deg den herredamen kunne svinge seg rundt brannmannstanga som var midt i rommet (bygget var tidligere byens brannstasjon) It was very impressive. Hun dro med seg en stakkar opp og besudla han saann smaatt og uskyldig. Saa kom det en muskelbunt, som etterhvert hadde kappe, maske, gigaboots og verdens minste truse. De eldre damene i salen sprang unna hver gang han naermet seg. Saa til slutt var det ei kort lita froeken, som jeg tror var en ekte froeken som tusla litt rundt omkring med hoftevrikk i hytt og vear. Men, saa... da kan man gjette hvem som blir dratt opp til avslutningsshowet av denne froekna. Jeg takker gud for at det ikke var meg, men forbanner han for at hun tok med storebror. Pinligheten kunne i maales i det store rommet over hvor horribelt det var aa maatte vaere vitne til sin bror bli besudlet av ei minifroeken, og en ladyboy (som hadde retunert til scenen for aa hjelpe) hvor de brukte isbiter, kopper, kar, servietter, vannpistol og en paraply. Naa kan det hende at det hoeres verre ut enn det kanskje var, men for lille Lars i publikum, opplevdes det ikke slik.

For aa flytte tankene over til noe annet, saa er vi som sagt tilbake i Taipei, og skal videre med fly til Bangkok i morgen.

Kenting soundtrack:
Sissel Kyrkjeboe - Mer enn en droem

Til alle biologer: I found me a pole!