S.O.S - Dr.Bombay

Safari: Vi ble hentet med en terrengbil, uten tak, med kamosetetrekk. Den kjoerte oss inn i Rantambhore nasjonalpark, med 16 haapefulle biologer, som ville se tiger. Vi kjoerte rundt en lang stund (rute 2) hvor vi saa antiloper, radyr, aper, paafugler, smaafugler og slanger. Vi stoppet i et omraade hvor de dagen foer hadde observert en tiger. Vi satt lenge. Vi hadde tommelkrig, photoshoots og andre stille aktiviteter mens vi ventet. Plutselig gjorte noen av hjortedyrene noen varselrop, de sprang. Lengre vekk kunne vi ogsaa hoere apene rope, men ingen tiger aa se. Vi ventet lengre. Det hadde samlet seg en gruppe med biler, alle stappfulle med forventning. Folk begynte roere paa seg. Vi ble paa vakt. Og der kom den. En ekte vill tiger. Den slentret bortover til et vannhull. De fleste dyrene i parken er vant til de store bilene, men med en gang noen gaar ut av bilen blir de paa vakt. Den la seg ned i vannet og koste seg lenge. Vi var fornoeyde.
Dagen etter var det en morgensafari og en ettermiddagssafari. Da fikk vi ogsaa sett en jungelbjoern, en Baloo. Det er ferre av de i parken, og de er nattdyr, saa guidene ble helt i hundre. Den var ganske langt vekke i en fjellside, men den svarte store kroppen skilte seg ut i det rustroede landskapet. Vi matet ogsaa fugler. Goey!


Komplekser: I loepet av turen har jeg faatt linsekomplekser. Min er liten, og naar man skal fotografere noe langt vekke, saa har stoerrelse noe aa si. Ofte staar jeg med det perfekte motiv, og er veldig fornoeyd. Helt til frem fra skuldersiden min stikker en gigalinse. Tar bilde av akkurat det samme som meg, og som regel med bedre resultat. Jeg har begynt aa fotografere rare og meningsloese ting inneimellom, slik at jeg skal ha bedre bilder enn andre av noe i det hele tatt. Sko for eksempel. Nedstoevete sko med blomstermotiv.


APER: Etter sist tur i Asia har jeg faat et litt anstrengt forhold til aper, som ikke er laast bak et gjaere. De ser paa meg og vet at jeg er redd dem, og de tar for seg. Paa tredje og siste safarirunde stoppet vi ved et fort. Der var det foer vi ankom Ganesh-templet vi skulle besoeke en flokk med aper. Jeg begynte modig, med aa boeye meg ned, ta noen bilder. Men saa begynte de krangle. En sneiet meg. En annen slo etter Ole som prevde posere ved siden av en. Det hele ble for mye, men jeg ville se templet. Jeg holdt alle loese gjenstander tett til meg og gikk tett bak Endre, med hoey puls. Jeg kom gjennom, ble velsignet eller noe av Gansesh, og maatte tilbake. Det gikk fint ganske lenge, men i templet hadde jeg faatt meg en krans av floeyelsblomster, som jeg tror kanksje smaker godt. For en gigaape kom opp til meg og tok tak i meg. Jeg reagerte med hendene i vaeret og lot den ta for seg, mot at den ikke skulle drepe meg, og der for kransen. Han gomlet den i seg, mens jeg kjappet meg videre, foer den skulle kreve mer.

Funfact: Fortet vi besoekte er stamsted for kongefamilien vi besoekte palasset til i Jaipur, hvor kongen doede i gaar. Datteren giftet seg med en av sikkerhetsvaktene og er ikke godt likt. KOngen adopterte sitt barnebarn, som naa kanskje tar over tronen, ellers er kongehuset i Jaipur historie.

Indere: Indere liker hvite. Jeg har aldri blitt bedt om aa staa ved siden av noen for et bilde foer. Vi har alle tatt vaar del naa. De liker spesielt om vi haandhilser paa bildene. Artig at med en tiger 30 meter fremfor seg, saa er det fortsatt noen som heller vil ha feriebilder med nordmenn paa. En Inder er vennlig. Han nikker til begge sider, og viser sin fredelighet og vennlighet. Det skal vi ta med oss hjem.



Vi drikker GT i bassenget, og tar ettermiddagskaffen etter en slitsom safari i vannkanten. Vi lever i overflod av luksus, og det er litt pinlig og ekkelt, men det er vanskelig ikke like det en del ogsaa.