<3 Cambodia

Vi hadde vel noen andre forventnigner til Kambodsja enn det vi har opplevd saa langt. Vi kom inn med bildene av fattigdom og elendighet in a way, men Kambodsja har vist oss mer enn det. Fattigdom er til stedet, og vi har sikkert ike sett det vaerste, men i motsetning til de tre andre soeroestasialandene vi naa har reist gjennom er det betraktelig mange fler nye biler, anlegg og butikker her. Ikke at de ter det man boer se landet paa, men det er noe vi har merket oss. Lexuser og Landrovere tuter seg frem mellom scootere, tuk tuks og sykler. Elendighet har vi nok sett litt av, men heller rettet mot husdyr, som blir mer eller mindre etterlatt til seg selv. Dyrevern er noe landet kanskje mangler, men det gjelder flere land. Smilene som ble nevt i sist innlegg fra Vietnam, er tredoblet i dette landet, og er mye stoerre. De peker og ler, og her faktisk fordi jeg ser rar ut, og ikke fordi jeg er en pengekilde, og jeg liker det.

Etter et besoek paa S21 og Killing fields som viser den forferdelige historien til Kambodsja, hvor en tredel av befolkningen gikk bort, moette vi en 14 aar gammel gutt, som ville vise oss skolen sin. Vi ble med og flere og flere barn hang seg paa. Nils spilt elitt basket, mens Lars ble opptatt etter aa ha tatt et bilde og vist det paa skjermen. Da ble det "Lao, Lao (Lars, Lars) take picture!" som ble nesten foer knipset etterfulgt av "Can i see?" Vi moette to av laererne paa skolen, som inviterte oss til aa komme tilbake aa hjelpe dem undervise engelsk dagen etter. Saa vi utsatte reisen videre med en dag og moette opp klokken 5 for kveldsundervisning. Vi gjorde vaart beste med aa hjelpe til, og forklare litt om det rare landet vi kom fra, som var saa fryktelig langt borte.


Skoleklokka ringte ut (ingen klokke im afraid) og vi ble invitert av flere barn for aa see huset deres og hilse paa familiene deres. Vi ble invitert til middag av alle sammen. Gjestfrihet paa hoeyt plan. Det var rart aa sitte i en liten trehytte med en familie paa seks, pluss bestemor uten tenner, snakke og le, og vaere "same same" men vasnkelig og ikke tenke "but different". Barna betaler 3 dollar uken eller maaneden (ikke helt sikker enda, for engelsklaereren var ikke saa god i engelsk) saa noen av barna vi moette bare hang seg paa og fikk en gratisdag paa skolen i dag. Det er mye en skulle gjort. Det er saa lite som skal til. Da er det vanskelig aa snakke og le med en familie paa seks, pluss bestemor uten tenner, uten aa bli litt trist, men samtidig saa glad, for de smilene man faar.